31 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
faktisk det viktigste jeg kan lære studentene her,
sier han.
Likevel, innimellom tenker han at det hadde
vært godt med litt mer tid til skrivingen. Sin pri-
vate skriving. Eller helt privat er den jo ikke. Helle
bruker fritiden sin på å skrive kriminalromaner.
Den første kom i 2004, og det var en god del år
før planen.
Raker ikke
– Jeg er ingen praktiker. Rake løv og sånt, det ligger
ikke for meg, så jeg har alltid sagt at når jeg blir
pensjonist, skal jeg skrive krim, sier han.
Så lenge klarte han altså ikke å vente.
– Jeg begynte på den første boka mens jeg leste
korrektur på Pedagogisk ordbok. Ikke den mest
sexy arbeidsoppgaven altså, og jeg var så rastløs at
kona befalte meg å skrive bok, sier han.
Helle ble antatt av Kagge forlag og ga ut «Når
demningen brister.» Etter det er det blitt fire til,
men disse har kommet ut på Stavangerforlaget
Wigestrand. Han startet med politihelten Gunnar
Holt, en fyr som nå jobber som privatetterforsker
og er fri til å gjøre alle tabbene han vil. I høstens
krim «Der sirkelen slutter» skal etterforskeren
beskytte Viking-treneren. I tillegg tar krimforfat-
teren livet av en stjernespiller på siddisenes fot-
ballag.
Stavanger Aftenblad skriver i sin anmeldelse av
boka at det er tydelig at forfatteren koser seg med
å bruke Stavanger, Jæren og Ryfylke som bakteppe
for sine krimgåter.
I sin første bok plasserte han personene sine i
Oslo. Det likte ikke redaktøren.
– Miljøskildringene falt på plass da jeg flyttet
handlingen til Rogaland, sier Helle.
Ideene til bøkene kommer, og forfatteren lar
demmodne lenge før han skriver.
– Skrivesperre? Hva er det? Det er klart jeg kan
ha mangel på motivasjon, eller, ikke mangel, men
avstand til motivasjon, sier pedagogen og smiler.
Bøkene skrives i en imponerende fart. Mannen
har full jobb, skriver fagbøker og i tillegg altså
krim. I tillegg hevder han at han er lat. Lat i forhold
til naboer som bygger hus, garasjer og gjerder. Og
når det er gjort, graver de.
– Det er noe med den jærske iherdigheten. Alle
bygger, og de gjør det selv. Jeg sitter i hagen og ser
dem jobbe, sier han.
Lars Helle kan si hva han vil, han sitter ikke
bare der.
– Du skriver jo?
– Ja, jeg skriver når andre drenerer.
Det er der altså. Innflytterblikket. Han er altså
ikke blitt rogalending.
– Jeg flirer fortsatt av en del ting. Det er en del
ting jeg ikke blir klok på her. Jeg er jo Oslo-gutt.
få dem til å forstå dem.»
«Jeg skriver
når andre
drenerer.»
Spørsmålet
jeg gjerne
ville blitt stilt
Her valgte Helle en ny
spørsmålsstiller, og
hans drømmespørsmål
ble da:
– Hei Lars! Har du lyst
til å spise middag med
Ulf Lundell etter
konserten hans i kveld?
Lars Helle likte bøker
før
han kunne skrive dem selv.
FOTO
PRIVAT
Å skrive
om Stavangers
mørke side er interessant
for innflytteren. I 1984
spilte det norske dame-
landslaget i vannpolo mot
Belgia på Tøyenbadet.
På kanten satt den enga-
sjerte treneren Lars Helle.
Laget vant kampen og
endte på 4. plass.
FOTO
AFTENPOSTEN
