33 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
«Grunnleggende
ferdigheter med vekt
på metode» er for
fjerdeårs lærer-
studenter, går over
et halvt år og gir
30 studiepoeng.
Studentene lærer å
utvikle spill,
forskning og
forestilling
sommetode i
undervisningen.
Nytt
universitets-
fag
samhandling og tilpassa opplæring.
Sammenhengen mellom praksis og teori trer mye
bedre frammed denne metoden. Det kan ellers lett
bli to forskjellige verdener, mener Bjørkvold.
– Når undervisningen er så elevstyrt, kan det vel bli
fristende å tulle seg bort?
– Nei. De skal jo framføre det de har produsert.
Det er ikke morsomt å stå foran klassen uten å ha
noe å presentere.
Utdanning spør student Sigrid Heggen hvordan
metodene påvirker henne som lærer.
– Det har fått meg til å løfte blikket og se sam-
menhengen mellom fag. Til å bli kjent med elev-
ene på en annen måte. Mer enn tidligere ser jeg
hele eleven, ikke bare i naturfag eller matematikk.
Hun er veldig glad for å ha fått prøve ut dette
i praksis: – Det har gitt meg mer motivasjon for
lærerjobben, avslutter hun.
hadde ansvaret for 60 elever på 6. trinn. Elevene
skulle lære en variant av hypotetisk deduktiv
metode: finne problemstilling, lage hypotese,
velge metode for å teste hypotesen og oppsum-
mere resultatene. Til slutt kom metodekritikken:
å drøfte hva de kunne gjort annerledes.
– Da hver elev skulle presentere et resultat, laget
vi en «forskermesse», der fire og fire elever stod
på stand og forklarte, mens resten av klassen gikk
rundt og hørte på, sier Heggen.
Hva slags frisyre har de hårsåre?
Et annet eksempel på en forskermetode var da
1.-klassinger, med fire tegninger de hadde laget
av mennesker med ulikt hår: krøller, kort, pigg-
sveis og kort-kort, skulle finne ut hvem av de fire
typene som er mest hårsår.
De dro ned på kjøpesentret og intervjuet per-
soner med de forskjellige hårsveisene. De fant ut
at for hvert svar skulle de sette en strek på den
personen det gjaldt.
– Slik lærte de jo å skrive og regne, for strekene
måtte telles opp, sier Bjørkvold.
– Er ikke disse metodene veldig tidkrevende?
– Studentene bruker tid, men de får jobbet med
kompetansemål samtidig. Det er også viktig at stu-
dentene bevisstgjør elevene i hva de har lært, slik
at elevene blir klar over at når de har forsket, skri-
ver og leser de hele tiden. Vi snakker mye om å gi
elevene tillit, ikke være «curlinglærere».
– Framføringen motiverer
Med studentene har hun drøftet utgangspunktet
for de grunnleggende ferdighetene slik de defi-
neres i Kunnskapsløftet. I denne sammenhengen
diskuterte de også den estetiske dimensjonen,
I det nye
universitetsfaget
gjelder det å lære å skape
et behov hos elevene for
å bruke grunnleggende
ferdigheter. Her ser vi
1.-klassinger bruke «munt-
lige ferdigheter».
ILL.FOTO:
INGEBJØRGJENSEN
