40 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
Innspill
«... barnehagene først og
fremst må bli gode til å
drive utviklingsarbeid,
implementere ny teori og
bygge opp barnehagene som
lærende organisasjoner»
Kvalitet i barnehagen kommer når
barnehageeier satser på demsom
er ansatt der.
Hvordan løfte kompetansen
Anne Aglen
Brendmoe
prosjektansvarlig
Statped
Wenche E. Olsen
prosjektleder, styrer og
barnehagefaglig ansvarlig
i Gol kommune
FOTO
JOHNNYTHORSBAKKEN
FOTO
PRIVAT
Det er stor
interesse for den varierende kvaliteten
ved barnehagene i Norge for tiden, og bra er det.
Blant annet fremhever professor Arne Holte ved
Nasjonalt folkehelseinstitutt forskning som viser
at barnehager med høy kvalitet har varig positiv
effekt på barnas læringsevne. Kvaliteten virker også
inn på sosial atferd, språkutvikling og senere fer-
digheter i matematikk.
En massiv utbygging av barnehageplasser har
funnet sted i de fleste kommunene de siste årene,
gjennomført uten å sikre tilstrekkelig tilgang på
kvalifisert personale.
I norske barnehager er det i dag stedvis langt
mellom godt kvalifisert personale. Rapporteringen
fra Statistisk sentralbyrå viser at på landsbasis har
rundt 28 prosent ikke mer utdanning enn grunn-
skolen. Så få som rundt 30 prosent har pedagogisk
utdanning på høgskole-/universitetsnivå. Noen
barnehager mangler helt pedagoger, heller ikke
barnehagens øverste faglige leder som er styrer,
har høyere pedagogisk utdannelse.
Formelt kreves det høyere pedagogisk utdan-
ning for styrer, men i barnehager uten ansatte med
pedagogisk høyere utdanning vil styreren ha dis-
pensasjon fra dette kravet, og kan ha svak formell
utdanningsbakgrunn for den svært ansvarskre-
vende jobben de er ansatt for å gjøre.
Til syvende og sist har barnehageeierne, det
vil si kommunene, ansvar for at barna våre går i
barnehager med et godt pedagogisk innhold som
legger et godt grunnlag for livslang læring og gode
sosiale ferdigheter. Eierne roper imidlertid høyt om
manglende ressurser og vansker med å rekruttere
barnehagelærere til egne barnehager.
Det er ikke gjort i en håndvending å snu dette.
Barnehagelærerutdanningen tar tre år. Hvor mange
somkan ta denne utdanningen per år, er begrenset,
og utdanningen kunne med fordel vært langt mer
populært som utdanningsvalg hos unge studenter.
Det er av avgjørende betydning at vår nye regjering
finner løsninger for å gjøre barnehagelærerutdan-
ningen mer attraktiv i tida framover.
Samtidig som barnehagene venter på de ferdig
utdannede barnehagelærerne, må barnehageeier
ta ansvar for utvikling av barnehagene. Kompe-
tansehevingen, og dermed heving av kvaliteten,
må derfor først og fremst skje gjennom å satse på
dem som allerede er ansatt i barnehagene. Mange
gjør dette kontinuerlig, ved å sende utvalgte
ansatte eller hele grupper av ansatte på kurs,
men har det å sende ansatte på kurs (til ofte godt
over 30.000 kroner for fem timer) uten noen form
for oppfølging, noen gang ført til reelle og varige
endringer?
Hva kan barnehageeierne gjøre
for å løfte kompe-
tansen og dermed kvaliteten ved barnehagene i lan-
det vårt? Svaret er: Gi barnehagene gode verktøy og
kompetanse i å drive eget utviklingsarbeid og gode
rutiner for å implementere ny teori og kunnskap!
I Hallingdal er utdanningsbakgrunnen hos de
ansatte i barnehagene stort sett tilsvarende det som
gjelder nasjonalt. Ut fra et sterkt ønske om å heve
kvaliteten ved alle de offentlige og private barneha-
gene i hele regionen, har de seks kommunene, Ål,
Hol, Hemsedal, Gol, Nes og Flå, gått sammen med
Statped og utviklet et stort og omfattende kompe-
tansehevingsprosjekt overfor ansatte i barnehagene
i Hallingdal. Totalt var 31 barnehager og 306 ansatte
involvert.
Det ene målet har vært å øke kompetansen hos
alle ansatte når det gjelder normal og forsinket /
avvikende språklig og sosial utvikling. Det andre
målet har vært å bedre praksisen gjennom å styrke
de ansattes bevissthet til det pedagogiske innholdet
og hvilken betydning de ulike daglige situasjonene
barna er i har for barnas språklige og sosiale utvik-
ling.
Det endelige målet var tidlig innsats: Så fort som
mulig sette inn tiltak for å styrke barnets utvik-
ling hvis en så at det var nødvendig. Hallingdal-
regionen har langt på vei lyktes i dette. De fleste
ansatte i barnehagene i Hallingdal svarer selv at de
opplever at kunnskapen om hvordan de kan bidra
til å forsterke en positiv utvikling hos alle barn har
blitt styrket.
987 barnehagebarn (og deres foreldre) opplever
mest sannsynlig å gå i barnehager hvor det er større
pedagogisk bevissthet knyttet til de ulike aktivi-
tetene i barnehagen nå, enn før prosjektet startet.
Vi forklarer et så godt resultat gjennom hvordan
prosjektet er bygd opp og gjennomført i de 31 bar-
nehagene som har deltatt.
Eksempel på implementering
av ny kompetanse
og forbedret praksis: Kort fortalt har prosjektet
blitt gjennomført over to år, med tre samlinger à
tre dager i året, og med forventet (og påkrevd) gjen-
nomført utviklingsarbeid i hver barnehage mellom
hver samling. Styrerne i barnehagene har deltatt
sammen med én eller flere pedagogiske ledere
(avhengig av barnehages størrelse) på samtlige
samlinger. Under samlingene ble ny teori ombarns
sosiale og språklige utvikling presentert, sammen
med teori om utviklingsarbeid, implementerings-
strategier og barnehagen som et lærende felles-
skap. Under samlingene ble det satt av mye tid til
gruppearbeid, hvor presentert teori ble drøftet mot
egen og barnehagens praksis. Gruppearbeidene var
viktige for å forberede styrer og pedagogiske ledere
når de selv skulle lede drøftingene knyttet til teori
og praksis for resten av barnehagepersonalet.
Den siste økta av samlingene ble alltid brukt til å
sette opp en såkalt handlingsplan som skulle vise
når, hvordan og med hvilke mål barnehagen skulle
