46 |
UTDANNING
nr. 1/10. januar 2014
Debatt
Religionsundervisning
Den amerikanske sangeren Tom Paxtons sang
«What did you learn in school today?» ironiserer
over hvordan elever ofte blir undervist løgner. Vel,
etter at vår nye regjering tilkjennega at de ville
endre RLE til KRLE (med minst 55 prosent kris-
tendom) har debatten gått heftig i mediene. Ingen
har imidlertid spurt: Trenger vi religion og livssyn
som et eget fag? Det er mye rart en bør lære her i
livet og mangt ulike grupper ønsker som skolepen-
sum, men en har verken tid eller rom til å lære alt.
Både samfunnet og enkeltindividet må prioritere.
For de aller fleste nordmenn i dag er ikke reli-
gion en viktig del av livet. Snarere tvert imot: For
det store flertallet er det mer pinlig å snakke om
religiøse følelser enn om sex! Kirken er redusert til
en tom seremonimaker, og kirkebesøk gjøres stort
sett bare i sammenheng med barnedåp, bryllup og
begravelser.
Et argument som gjentas, er at 80 prosent
av befolkningen er medlemmer av Den norske
kirke, men dette er ganske irrelevant: Nesten alle
etniske nordmenn blir automatisk medlem av
denne når de blir født og fortsetter å være «med-
lem» inntil de eventuelt melder seg ut. Et langt
mer interessant spørsmål er hvor mange som fak-
tisk møter opp til gudstjeneste en vanlig søndag:
litt over 1 prosent.
Selv er jeg ateist og humanetiker. Jeg ser derfor
ingen grunn til at en skal kaste bort hundrevis av
verdifulle skoletimer på dette. Kunnskaper om
norrøn mytologi er integrert i norsk, og elemen-
tære kunnskaper om religionene kan integreres i
historie.
Nå vil noen innvende at religion er viktig
for våre nye landsmenn, men hva så? Mange
synes det er viktig med healing, Snåsamannen,
astrologi, homøopati, frimureri, Märthas engler,
«Åndenes makt», uten at dette bør bli en del av
skolepensum.
På skolen bør en lære ting som er knyttet til
virkeligheten. Istedenfor religion som fag burde
heller politikk innføres, derunder politiske ret-
tigheter og plikter, politiske partier og deres
programmer, stemmerett, stortingsvalg, kom-
munevalg, Grunnloven, lov og rett med mer, og
økonomi: verdensøkonomien, Norges økonomi,
Oljefondet, personlig økonomi, pengenes verdi,
inflasjon med mer. Dette er kunnskaper som
absolutt alle elever må forholde seg til etter at de
fyller 18 år. Og med tanke på lav valgdeltakelse og
høyt pengeforbruk blant dagens ungdom, bør nok
dette prioriteres fremfor treenighetens myste-
rier, islams fem søyler og buddhismens åttedelte
vei.
Frode Korslund
cand.philol., Oslo
«What did you learn in school today?»
Tari oppgjøret
Utdanningsforbundets sentralstyre har denne
høsten satt i gang en omfattende tariffhøring,
noe vi er glade for. Det er bra at medlem-
mene får muligheten til å komme med innspill
om den kanskje viktigste delen av politikken
vår, tariffpolitikken, som omfatter lønns- og
arbeidsforhold.
Vi synes imidlertid det er synd at sentralstyret
har tatt viktige avgjørelser på forhånd, uten at
noen medlemmer har fått komme med noen inn-
spill. Det er også spesielt at dette gjelder endring
av tidligere praksis.
I Utdanningsforbundets korte levetid har det
vært alminnelig praksis å kreve en kombinasjon
av krone- og prosenttillegg i hovedoppgjøret. Nå
har sentralstyret egenrådig fastslått at det mest
lønnsomme for Utdanningsforbundets medlem-
mer på alle nivåer er prosenttillegg. Det er grunn
til å stille spørsmål ved om dette virkelig er sant
og om dette er riktig lønnspolitikk?
Å kreve reine prosenttillegg betyr at vi i
praksis går mot lavlønnsoppgjør. Det betyr at vi
som fagforening sier at det er greit at de store
lavlønnsgruppene i kommunal sektor skal forbli
Skeptisk til prosenttillegg
Å kreve reine
prosenttillegg betyr at de store lavlønns-
gruppene i kommunal sektor forblir i en lønnsmessig
underklasse. Dessuten gir prosenttillegg best uttelling
for de med høyest lønn, ikke de med høyest utdanning,
påpeker innsenderen.
ARKIVFOTO
INGERSTENVOLL
en lønnsmessig underklasse. Mener utdannings-
forbundet at assistentene vi jobber sammen med
er rimelig betalt? Er dette solidaritet? Å gå mot
lavlønnsoppgjør betyr også at vi støter fra oss vik-
tige alliansepartnere i andre forbund.
Et argument som brukes for prosenttillegg er
at høyere utdanning skal lønne seg, og at det skal
være en motivasjon for å ta mer utdanning. Slik
vi ser det, er imidlertid ikke prosentvisetillegg et
egnet virkemiddel for å belønne høyere utdanning.
Prosenttillegg gir best uttelling for de med høyest
lønn, ikke de med høyest utdanning. I kommunal
sektor er det mange mellomledere og toppledere
som har lavere utdanning og høyere lønn enn bar-
nehagelærere og lærere. Er det disse gruppene vi
vil favorisere gjennom vår tariffpolitikk?
Hvorfor har denne politikken blitt endret uten
at medlemmene har fått delta i en diskusjon om
dette, og på hvilke nivå i Utdanningsforbundet har
dette egentlig blitt diskutert? Vi vil gjerne ha sen-
tralstyrets svar på dette.
Beth Hartmann
, Jordal skole
Gard Solstad
, Rødberget naturbarnehage
