Bedre skole nr. 4 -2016

blitt satt i gang mange tiltak, uten at det ser ut til å

ha fått bukt med problemene. Ettersom politiker-

ne i dag er innstilt på å arbeide kunnskapsbasert,

trenger de kunnskap både fra forskning og erfa-

ring, og det blir opp til forvaltningen å fremskaffe

et bredt og relevant kunnskapsgrunnlag. Både

helse- og utdanningsmyndighetene er opptatt av

å få mest mulig informasjon om hvilke praksiser

det er enighet om fungerer best – samtidig som

de vil ha oppsummert forskning om kjennetegn

ved god praksis.

Hva som er gjort de siste 10–15 årene

Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003)

Resept for et

sunnere Norge

, ble fulgt opp i regjeringens

Hand-

lingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009 Sammen

for fysisk aktivitet,

som varslet en nasjonal mo-

bilisering for bedre folkehelse. I St.meld. nr. 16

(2006–2007)

… og ingen sto ig jen. Tidlig innsats for

livslang læring

drøftes hvordan institusjonalisert

utdanning kan bidra til å redusere sosiale helsefor-

skjeller, innarbeide gode helsevaner og redusere

sosiale forskjeller. Dette ble fulgt opp i Meld. St. 22

(2010–2011)

Motivasjon – Mestring – Muligheter

som drøftet fysisk aktivitet på ungdomstrinnet.

Meldingen understreker at skolen, innenfor ram-

men av gjeldende lovverk og læreplaner, har både

handlingsrom og mulighet til å legge til rette for

økt fysisk aktivitet. Også i

NOU 2014: 7 Elevers

læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag

og kompetanse

, påpekes sammenhenger mellom

fysisk aktivitet, livsstil, fysisk og psykisk helse og

læring og mestring.

Siden årtusenskiftet har altså fysisk aktivitet

hatt stor politisk oppmerksomhet i Norge. I mel-

dingene og utredningene flettes to argumenter

sammen: Betydningen av fysisk aktivitet og betyd-

ningen av at skolene gjør en innsats for å få barn og

unge til å bli mer aktive. I et nytt initiativ er målet

nettopp å finne ut hvordan skolene kan legge til

rette for at elevene skal bli mer aktive.

Et nytt initiativ

For å få mest mulig kunnskap om effekten av fysisk

aktivitet på barn og unges helse og læringsutbytte

har Kunnskapsdepartementet (KD) og Helse-

og omsorgsdepartementet (HOD) innledet et

samarbeid om et stort anlagt prosjekt hvor den

overordnede ambisjonen er å bedre ungdoms-

skoleelevers skolehverdag. Arbeidet er forankret i

regjeringsplattformen, som ble fremforhandlet på

Sundvolden hotell i 2013

. Der står det at regjerin-

gen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig

del av folkehelsearbeidet. Dessuten skal regjerin-

gen legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen

og stimulere til et sunnere kosthold.

Initiativet er godt forankret i stortingsmeldin-

ger, forskningsrapporter, utredninger, NOU’er

og handlingsplaner fra de siste 10-15 årene. Det

er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har

stor betydning for befolkningens helse og trivsel,

og de siste årene har det vært mange store forsk-

ningsprosjekter i Skandinavia. Blant de største

norske intervensjonene de seneste årene finner

man for eksempel prosjekter som

Barn, bevegelse

og oppvekst

(BBO) (Mjaavatn & Gundersen 2005)

HEIA-prosjektet

(Promoting healthy weight

among school children) (Grydland 2013), som

viser at økt fysisk aktivitet har positiv innvirkning

på motoriske ferdigheter og på ulike variabler av

fysisk helse blant visse grupper. ASK-prosjektet

(Active Smarter Kids) (Resaland 2015) er nylig

avsluttet, og i begynnelsen av 2015 ble HOPP-

prosjektet (Helsefremmende Oppvekst i Horten

kommune)

utformet, inspirert av ASK, men som

en longitudinell intervensjon. Rundt om i landet

foregår det akkurat nå mange satsinger som på

ulike måter skal forbedre norske elevers helse og

læringsmiljø, for eksempel i Kragerø kommune

og Drammen kommune.

Det nye initiativet, som Utdanningsdirektoratet

har ansvar for å koordinere, ser imidlertid ut å bli

det mest omfattende til nå, i antall deltakere. Alle

store satsinger trenger et godt kunnskapsgrunnlag.

Mens Kunnskapssenter for utdanning ble bedt om

å oppsummere tilgjengelig forskning, har Senter

fakta

Korrelasjonsstudie

Korrelasjon betyr at det er en statistisk sammenheng mellom to

variabler, noe som gjør at man kan underbygge en årsakshypo-

tese, men ikke påvise årsak-virkningssammenheng (kausalitet)

mellom variablene.

Bedre Skole nr. 4

■

2016