blitt satt i gang mange tiltak, uten at det ser ut til å
ha fått bukt med problemene. Ettersom politiker-
ne i dag er innstilt på å arbeide kunnskapsbasert,
trenger de kunnskap både fra forskning og erfa-
ring, og det blir opp til forvaltningen å fremskaffe
et bredt og relevant kunnskapsgrunnlag. Både
helse- og utdanningsmyndighetene er opptatt av
å få mest mulig informasjon om hvilke praksiser
det er enighet om fungerer best – samtidig som
de vil ha oppsummert forskning om kjennetegn
ved god praksis.
Hva som er gjort de siste 10–15 årene
Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003)
Resept for et
sunnere Norge
, ble fulgt opp i regjeringens
Hand-
lingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009 Sammen
for fysisk aktivitet,
som varslet en nasjonal mo-
bilisering for bedre folkehelse. I St.meld. nr. 16
(2006–2007)
… og ingen sto ig jen. Tidlig innsats for
livslang læring
drøftes hvordan institusjonalisert
utdanning kan bidra til å redusere sosiale helsefor-
skjeller, innarbeide gode helsevaner og redusere
sosiale forskjeller. Dette ble fulgt opp i Meld. St. 22
(2010–2011)
Motivasjon – Mestring – Muligheter
,
som drøftet fysisk aktivitet på ungdomstrinnet.
Meldingen understreker at skolen, innenfor ram-
men av gjeldende lovverk og læreplaner, har både
handlingsrom og mulighet til å legge til rette for
økt fysisk aktivitet. Også i
NOU 2014: 7 Elevers
læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag
,
og
NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag
og kompetanse
, påpekes sammenhenger mellom
fysisk aktivitet, livsstil, fysisk og psykisk helse og
læring og mestring.
Siden årtusenskiftet har altså fysisk aktivitet
hatt stor politisk oppmerksomhet i Norge. I mel-
dingene og utredningene flettes to argumenter
sammen: Betydningen av fysisk aktivitet og betyd-
ningen av at skolene gjør en innsats for å få barn og
unge til å bli mer aktive. I et nytt initiativ er målet
nettopp å finne ut hvordan skolene kan legge til
rette for at elevene skal bli mer aktive.
Et nytt initiativ
For å få mest mulig kunnskap om effekten av fysisk
aktivitet på barn og unges helse og læringsutbytte
har Kunnskapsdepartementet (KD) og Helse-
og omsorgsdepartementet (HOD) innledet et
samarbeid om et stort anlagt prosjekt hvor den
overordnede ambisjonen er å bedre ungdoms-
skoleelevers skolehverdag. Arbeidet er forankret i
regjeringsplattformen, som ble fremforhandlet på
Sundvolden hotell i 2013
1
. Der står det at regjerin-
gen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig
del av folkehelsearbeidet. Dessuten skal regjerin-
gen legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen
og stimulere til et sunnere kosthold.
Initiativet er godt forankret i stortingsmeldin-
ger, forskningsrapporter, utredninger, NOU’er
og handlingsplaner fra de siste 10-15 årene. Det
er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har
stor betydning for befolkningens helse og trivsel,
og de siste årene har det vært mange store forsk-
ningsprosjekter i Skandinavia. Blant de største
norske intervensjonene de seneste årene finner
man for eksempel prosjekter som
Barn, bevegelse
og oppvekst
(BBO) (Mjaavatn & Gundersen 2005)
og
HEIA-prosjektet
(Promoting healthy weight
among school children) (Grydland 2013), som
viser at økt fysisk aktivitet har positiv innvirkning
på motoriske ferdigheter og på ulike variabler av
fysisk helse blant visse grupper. ASK-prosjektet
(Active Smarter Kids) (Resaland 2015) er nylig
avsluttet, og i begynnelsen av 2015 ble HOPP-
prosjektet (Helsefremmende Oppvekst i Horten
kommune)
2
utformet, inspirert av ASK, men som
en longitudinell intervensjon. Rundt om i landet
foregår det akkurat nå mange satsinger som på
ulike måter skal forbedre norske elevers helse og
læringsmiljø, for eksempel i Kragerø kommune
og Drammen kommune.
Det nye initiativet, som Utdanningsdirektoratet
har ansvar for å koordinere, ser imidlertid ut å bli
det mest omfattende til nå, i antall deltakere. Alle
store satsinger trenger et godt kunnskapsgrunnlag.
Mens Kunnskapssenter for utdanning ble bedt om
å oppsummere tilgjengelig forskning, har Senter
fakta
:
Korrelasjonsstudie
Korrelasjon betyr at det er en statistisk sammenheng mellom to
variabler, noe som gjør at man kan underbygge en årsakshypo-
tese, men ikke påvise årsak-virkningssammenheng (kausalitet)
mellom variablene.
Bedre Skole nr. 4
■
2016
12