15 / 100
Forutsetninger for vellykket implementering
Når skoler skal innføre tiltak som har til hensikt
å øke elevenes fysiske aktivitet i løpet av skole-
dagen, må tiltaket ha støtte fra alle de som på en
eller annen måte blir involvert i satsingen, det
vil si elever, lærere, skoleledere, andre ansatte,
foreldre osv. Tiltaket må være bredt forankret, for
eksempel ved at alle blir involvert i spørsmål om
utforming, gjennomføring og evaluering. At alle
føler eierskap og tror på tiltaket, øker sannsyn-
ligheten for god implementering. I tillegg må de
som skal lede aktivitetene, ha nødvendig kunnskap
og kompetanse, og de må få opplæring og veiled-
ning slik at de vet hva de skal gjøre for at tiltaket
skal lykkes. Forskningen viser at tiltak med fysisk
aktivitet må planlegges grundig og gjennomføres
planmessig om de skal lykkes. Når tiltak mislykkes,
skyldes det ofte at man ikke har arbeidet grundig
nok med implementeringen.
For at tiltak i skolen skal lykkes må den fysiske
aktiviteten også tilpasses elevene. Det som virker
for én gruppe elever, virker ikke nødvendigvis for
en annen. Det vil si at aktiviteter må ta hensyn
til alder, kjønn, interesse, forutsetninger osv. Et
interessant funn i den konfigurative syntesen er at
tiltak med fysisk aktivitet som
også
ivaretar sosiale
relasjoner ser ut til å ha bedre forutsetninger for
å lykkes.
Den store politiske interessen for fysisk akti-
vitet øker forventningene til hva man kan oppnå
med mer fysisk aktivitet i skolen. Den systema-
tiske kunnskapsoversikten viser at fysisk aktivitet
gir bedre fysisk helse. Selv om det er vanskelig å
finne effekt av fysisk aktivitet på psykisk helse,
læringsutbytte og læringsmiljø, betyr det ikke
at det
ikke
er noen sammenheng mellom fysisk
aktivitet og disse variablene. Fysisk aktivitet er
uansett bedre enn inaktivitet og stillesitting. Som
vi har vist i denne artikkelen, forventer helse- og
utdanningsmyndighetene at skolene gjør en
innsats for å bedre folkehelsen. Mange skoler er
allerede i gang med en mer aktiv skoledag og ASK-
prosjektet i Sogndal viser hvordan det lar seg gjøre
å kombinere aktivitet og læring i fag. Utdannings-
direktoratets prosjekt vil gi alle skoler som ønsker
å introdusere mer elevaktivitet i skolehverdagen
mange ideer til utprøving.
NOTER
1 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Frem-
skrittspartiet
https://www.regjeringen.no/contentassets/a93b067d9b604c5a82bd3b5590096f74/plattform.pdf
2 Beskrivelse av HOPP-prosjektet på
https://www.horten.
kommune.no/omrader/oppvekst/hopp-helsefremmen-de-oppvekst/
litteratur
Kolle, E., Säfvenbom, R., Ekelund, U., Solberg, R., Grydeland, M.,
Anderssen, S. A., Steene-Johannessen, J.
(2016).
Utprøving og evaluering
av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Kunnskapsoversikt.
Norges idrettshøgskole
<http://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/kunnskapsoversikt-om-fysisk-aktivitet.pdf>
Lillejord, S., Vågan, A., Johansson, L., Børte, K. & Ruud, E.
(2016).
Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og
læringsutbytte. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo. Kunnskapssenter
for utdanning.
<www.kunnskapssenter.no>
Tjomsland, H., Odberg, A-H. & Leversen, I.
(2016). Utprøving og evalu-
ering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Erfaringso-
versikt. Bergen. Nasjonalt senter for mat og helse.
<www.mhfa.no>
Grydland M.
(2013)
School-based obesity prevention in Norway. Correlates
of weight status and intervention effects on physical activity and body compo-
sition.
The Health in Adolescents Study (HEIA). PhD-avhandling, Norges
idrettshøgskole.
Mjaavatn, P.E. & Gundersen,
K.Aa.
(2005)
Betydningen av fysisk aktivitet
for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling.
Akilles forlag.
Resland
m.fl.(2015) Active Smarter Kids (ASK): Rationale and design of a
cluster-randomized controlled trial investigating the effects of daily physical
activity on children’s academic performance and risk factors for non-commu-
nicable diseases.
BMC Public Health, 15
:709. DOI 10.1186/s12889-015-2049-y.
NOU 2014:7
(2014).
Elevenes læring i fremtidens skole– Et kunnskapsgrunnlag
.
Oslo. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2015:8
(2015).
Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser
. Oslo.
Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 16
(2006-2007).(2007)
… og ingen sto igjen – Tidlig innsats for
livslang læring
. Oslo. Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 22
(2010–2011) (2011)
Motivasjon – Mestring – Muligheter.
Oslo.
Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 16
(2002–2003) (2003).
Resept for et sunnere Norge.
Oslo. Helse-
og omsorgsdepartementet.
Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005–2009
(2004). Sammen for
fysisk aktivitet. Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet.
Lotta Johansson
arbeider som forsker på Kunn-
skapssenter for utdanning, og har doktorgrad i
pedagogikk fra Lunds universitet i Sverige. Hun har
tidligere blant annet jobbet på lærerutdanningen på
Høgskolen i Sør-Øst Norge.
Sølvi Lillejord
er direktør ved Kunnskapssenter
for utdanning, og professor i pedagogikk. Hun har
tidligere vært instituttleder ved Institutt for lærerut-
danning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo
og professor ved Universitetet i Bergen. Lillejord
har også bakgrunn som skoleleder og lærer og har
publisert en lang rekke bøker og artikler.
Bedre Skole nr. 4
■
2016
15