14 / 100
ulike oppfatninger om hva som er interessante
aktiviteter og hva som motiverer dem til å delta
i fysisk aktivitet.
Fysisk aktivitet og fysisk helse
Kunnskapsoversikten har altså undersøkt fire te-
maområder: Fysisk helse, psykisk helse, lærings-
miljø og læringsutbytte. Blant disse fire temaene
er det bare mulig å finne effekt av fysisk aktivitet
på fysisk helse. Studiene finner at fysisk aktivitet
kan føre til redusert kroppsmasseindeks (KMI),
kroppsfett, lavere blodtrykk og forbedret benkva-
litet. I tillegg forbedrer fysisk aktivitet utholdenhet
og fysisk form. Det er flere forklaringer på hvorfor
studiene kan påvise at fysisk aktivitet har effekt
på fysisk helse. For eksempel er det mulig å måle
både blodtrykk, vekt, livvidde osv. En annen viktig
forklaring er at de fleste av disse studiene holder
meget høy forskningskvalitet og er utformet slik
at de kan måle effekt, det vil si de er randomiserte
kontrollerte studier.
Fysisk aktivitet og psykisk helse
Psykisk helse skiller seg fra fysisk helse ved at det
er vanskelig å
måle
. De aller fleste studiene i denne
kategorien har spurt elevene om deres opplevelse
av angst, depresjon og stress – eller hvor fornøyde
de er med livet på en skala fra lite til svært fornøyd.
Det er altså selvrapporterte data. Disse studiene
viser en viss sammenheng mellom det å sitte i ro
og angst og depresjon. De gir en indikasjon på at
fysisk aktivitet kan forebygge psykiske lidelser,
men viser likevel ikke en direkte sammenheng
mellom manglende fysisk aktivitet og depresjon.
Basert på studienes funn er det vanskelig å kon-
kludere med om det er den fysiske aktiviteten i
seg selv som gir utslag, eller om det er forhold
rundt
den fysiske aktiviteten (sosialt samvær med
jevnaldrende eller voksne osv.) som har betydning
for at elever som er fysisk aktive, opplever å ha
det bedre.
Fysisk aktivitet og læringsutbytte
Studiene som har undersøkt effekt av fysisk
aktivitet på læringsutbytte, bruker ulike mål på
læringsutbytte. Noen bruker elevenes karakte
rer, andre bruker standardiserte tester og prø-
ver (på nasjonalt eller regionalt nivå), noen
bruker lærer-rapporterte skjema og noen velger
karaktergjennomsnitt fra nasjonal eksamen. I alle
studier som undersøker effekt av fysisk aktivitet
på elevenes læring, er det snakk om den delen av
elevenes læringsutbytte som kan måles eller gjøres
målbart. Det er en utbredt oppfatning at fysisk
aktivitet har effekt på elevenes læringsutbytte.
Kunnskapssenteret har imidlertid ikke klart å
identifisere studier som støtter en slik antakelse.
Noen studier viser antydninger til sammenheng
(korrelasjon) mellom mer fysisk aktivitet i løpet
av skoledagen (i form av aktivitetspauser, fysisk
aktiv læring, økt antall timer i kroppsøvingsfag
osv.) og en viss forbedring av elevenes karakterer.
Dette gjelder imidlertid bare visse intensitetsni-
våer av fysisk aktivitet og bare for visse grupper
elever. Samtidig viser andre studier ingen sam-
menheng mellom fysisk aktivitet og de samme
variablene. Det er imidlertid ingen studier som
viser at fysisk aktivitet har negativ betydning for
elevenes læringsutbytte, noe som tyder på at det
kan være en god idé å legge inn aktivitetspauser
i undervisningen for å skape variasjon – eller å la
elevene være aktive mens de arbeider med faglige
spørsmål.
Fysisk aktivitet og læringsmiljø
Svært få studier har undersøkt sammenhenger
mellom fysisk aktivitet og læringsmiljø, altså hvor-
dan elevene trives, deres holdninger til skolen og
hvordan de opplever sosiale relasjoner til andre
elever og lærere. Heller ikke her er det mulig å
konkludere entydig. Én studie viser at fysisk akti-
vitet i friminuttene styrker de sosiale relasjonene
og øker trivselen, men kun for noen grupper (for
yngre jenter, men ikke eldre jenter og ikke for
gutter).
Ettersom det er vanskelig å trekke entydige
konklusjoner fra de mange hundre studiene som
er gjennomgått, har Kunnskapssenter for utdan-
ning gjennomført en konfigurativ syntese av de
30 inkluderte studiene. Det vil si at studiene ble
lest på tvers for å avdekke gjennomgående trekk i
studiene. I dette arbeidet ble det identifisert noen
mønstre som gir informasjon om forutsetninger
for vellykkede tiltak med fysisk aktivitet. Dels
handler disse forutsetningene om implementering
av tiltak og dels om type fysisk aktivitet.
Bedre Skole nr. 4
■
2016
14