20 / 100
Utdanningsdirektoratets tenkning i FYR-prosjek-
tet støtter seg langt på vei til disse prinsippene.
Kollektiv kapasitet
Utdanningsdirektoratet har lagt nyere forskning
om organisasjon og ledelse til grunn for sin drift
av FYR-satsingen. Sentralt i utviklingsstrategien
står derfor begrepet
kollektiv kapasitetsbygging
,
en prosess der alle aktører bidrar – individuelt og
kollektivt – til å skaffe seg og aktivt bruke kunn-
skaper, holdninger og ferdigheter som er relevante
for å nå felles mål.
Kollektiv utviklingskapasitet rommer blant
annet en idé om at utvikling i skolen best fremmes
ved at alle involverte parter i skolesystemet vårt
– fra stat til verksted og klasserom – samarbeider
på tvers. Dersom det skal lykkes å skape en varig
forbedringskultur, kreves det at deltakerne har en
samstemt forståelse av oppgavene og at alle tar
ansvar for både innsats og resultat. (Kapasitets-
byggingen vil nødvendigvis være forskjellig for
politikere og skoleadministrasjon, skoleledere og
lærere.) Det er vanskelig å se andre måter å endre
klasseromspraksis i et helt skoleslag på.
Skoler, kommuner/fylkeskommuner og stat
må altså bidra individuelt og sammen for å bedre
elevenes skoleresultater. Denne utviklingstenknin-
gen er tydelig ikke bare i FYR, men også i andre
nasjonale skoleutviklingssatsinger, blant annet i
Ungdomstrinn i utvikling (2013-17) og i det nasjo-
nale Veilederkorpsets arbeid.
Statens rolle
Utdanningsdirektoratets rolle i FYR-satsingen er
å være den sentrale koordineringsinstansen ved
å initiere, planlegge og gjennomføre samlende
aktiviteter for fylkeskommunene, de nasjonale
sentrene
m.fl. Direktoratet ser det som sin opp-
gave å holde fast ved retningen for FYR og å støtte
utviklingsarbeidet i fylkeskommunene.
Utdanningsdirektoratets innsats i FYR-satsin-
gen er påvirket av den styringsstrategien som ofte
kalles «soft governance»
2
; statlige myndigheter
styrer lokale instanser gjennom informasjon,
veiledning og ulike andre typer støtte framfor
gjennom lover og reguleringer.
Fylkeskommunens ansvar
Det er fylkeskommunen som skoleeier som har
ansvar for å gjennomføre utviklingstiltak i egne
skoler. Staten kan stimulere, hjelpe, støtte fylkes-
kommunen i skoleutviklingsarbeidet, men ikke
instruere den. Det er sagt at «skoleeiers viktigste
rolle er å stimulere samspillet mellom skoleledere
og lærere i arbeidet med å videreutvikle undervis-
ningspraksis»
( Jøsendal, Langfeldt, Roald 2012).
I FYR-satsingen er det lagt vekt på å motivere
skoleeier til å engasjere seg aktivt i FYR-arbeidet.
Det ligger som tydelig føring i FYR-satsingen
at skoleeier ikke kan overlate skoleutvikling til
den enkelte skole alene. Det er ikke realistisk å
tro at skoler kan skape varig gode læringsresultater
uten en skoleeier som stiller klare forventninger
og samtidig støtter den enkelte skolen systematisk
og kontinuerlig. Vår erfaring fra FYR-arbeidet er
at det er stor forskjell mellom fylkene på dette
punktet. Noen fylker har et godt fungerende sys-
tem for å støtte skolene og etterspørre resultater,
mens det i noen fylker ikke er vanlig at skoler blir
systematisk fulgt opp, eller at fylkets skoleledelse
blir oppfattet som en medspiller i skoleutviklings-
arbeidet på skolen.
FYR som skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling
defineres slik av
Utdanningsdirektoratet:
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar
i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede kunn-
skap, holdninger og ferdigheter når det gjelder
læring, undervisning og samarbeid.
3
Dette gjelder ikke bare ungdomsskolen, men også
alle andre deler av skolesystemet vårt. Vi lærer alle
best av det som skjer i det daglige arbeidet når
det på ulike vis kobles til daglig praksis. Denne
daglige læringen krever at ledelsen kontinuerlig
legger til rette for kollektive refleksjonsproses-
ser og systematisk følger opp ferske erfaringer til
beste for elevenes læringsarbeid.
TEMA
YRKESRETTING
Bedre Skole nr. 4
■
2016
20