24 / 100
Kråkebretting og kunstmåling
Yrkesfaglærere og fellesfaglærere fra hele landet samlet seg i Oslo 17.–19.
oktober for å skoleres i samarbeid om yrkesretting og relevans. Vi besøkte
en gruppe matematikklærere og kunst- og håndverkslærere på workshop
for å lære hvordan kunst- og håndverk kan bidra til at elevene møter
matematikken på en ny måte.
Susanne Stengrundet fra matema-
tikksenteret starter med å slå fast at
når matematikklæreren og kunst- og
håndverkslæreren skal samarbeide, så
bør det være kunst- og håndverkslæ-
reren som bestemmer temaet. Grun-
nen er følgende, alle elevene har vært
gjennom de ulike delene av matema-
tikken tidligere, selv om de kanskje
ikke behersker dem. Det betyr at sett
fra matematikkens ståsted, så er det
ikke så nøye hvor man begynner.
Deretter deler hun ut et kvadratisk
stykke farget papir til hver, og gir føl-
gende oppgave: brett en kråke av pa-
piret etter tegningen som er projisert
på lerretet. Reidunn Horgen fra Eiker
videregående skole sitter ved min side.
Hun leser tegningen raskt og starter
brettingen, ikke noe problem her.
– Jeg bruker ofte papirbretting for
å teste elevene mine i starten av sko-
leåret. Slik får jeg et inntrykk av hvor
fingerferdige de er, hvor tålmodige de
er og om de kan lese en tegning, sier
hun. Det tar ikke lang tid før en blå
kråke i papir står på bordet. Hennes
kollega, Edwin Hrodmarrson, som er
matematikklærer ved samme skole sli-
ter litt mer med å lese tegningen og
overføre den til papirbrettingen, men
etter en stund står det en kråke der
også. Men hva har dette med matema-
tikk å gjøre? Svaret kommer straks.
Papirbretting blir geometri
– Beregn alle vinklene på kråka, kom-
manderer Stengrundet. Det er selv-
følgelig ikke lov å måle, vinklene må
beregnes ut fra måten vi brettet på.
Og her blir det matematikklæreren
som har et fortrinn. Kråka blir brettet
ut igjen, og de ulike vinklene er raskt
beregnet.
Susanne Stengrundet forklarer
tankegangen.
– Alle elevene har lært om vinkler
tidligere, så dette blir egentlig en
repetisjon av det de har gjort. Men
ettersom de blir presentert for temaet
på en helt annen måte føler de at de
lærer noe nytt, sier hun.
Neste oppgave blir å lage en kråke
som er halvparten så stor. Hm, det ble
straks litt mer krevende. Hva er egent-
lig «halvparten så stor»? Er det halv-
parten så høy, eller halvparten av fla-
ten? Hva betyr egentlig målestokken
1:2? Deltakerne i Workshopen finner
ulike løsninger, og Susanne Stengrun-
det viser hvordan en av løsningene
innebærer å gjenoppdage og ta i bruk
Pytagoras læresetning om vinklene i
en rettvinklet trekant. Igjen gammel
lærdom kamuflert som ny kunnskap.
Kunst blir algebra
I neste del viser Stengrundet hvor-
dan geometrisk kunst, for eksempel
av den sveitsiske kunstneren Richard
Paul Lohse eller den nederlandske
kunstnere Piet Mondrian kan brukes
til å gjenoppdage algebra. Ved å sette
bokstavnavn til å representere de
ulike lengdene i figuren og se gjøre
ulike beregninger så kan man for
eksempel ende med at det totale
arealet av de røde flatene i figuren
kan beskrives som 2a
2
+ 4b∙c, og
dermed var kunsten blitt til algebra.
Det er mye kunst som kan brukes på
denne måten, sier Stengrundet. Sett
gjerne elevene til å lage sine egne
«Mondrian-bilder» ved å studere
forhold mellom lengder og flater,
foreslår hun.
Lærerne jeg snakket med virket
svært fornøyd og inspirert. Men i
hvilken grad vil de klare å få elevene
med på dette? Ja, det får man først
svar på når man kommer tilbake til
klasserommene.
TEMA
YRKESRETTING
Seminardeltakere Reidunn Horgen og Edwin Hrodmarrson finner
matematikken i kunsten.
Bedre Skole nr. 4
■
2016