Bedre skole nr. 4 -2016

av det vi så og opplevde i klasserommene (Wen-

delborg, Røe og Martinsen 2014), aner vi at det

i stedet dreier seg om en type nivå- og individ-

tilpassing av undervisningen. Læreren må jobbe

annerledes, fordi «strekken i laget» i klasserom-

met er større på en del yrkesfaglige programmer.

Klasseromstudien som NTNU Samfunnsforskning

gjorde, viste at enkelte lærere kommer svært langt

i å gjøre undervisningen relevant for elevene på

denne måten, selv med veldig lite yrkesretting.

Å gjøre undervisningen relevant for eleven er

selvsagt målet – også for yrkesrettingen. Derfor

mener vi det er relevant å også ta med generelle

nivåtilpassede arbeidsmåter når vi diskuterer typer

av yrkesretting.

Fellesfaglærene i vår undersøkelse følte seg

sterkt forpliktet på læreplanene for faget sitt, og

til å undervise slik at elevene ville klare seg best

mulig på eksamen. Dette var, sammen med lite tid

til samarbeid og planlegging, den største hindrin-

gen for yrkesretting hos fellesfaglærerne. Mange

var også opptatt av at fellesfagene har en egen-

verdi, frikoblet fra elevenes programfag. En av tre

mente at yrkesretting kan gjøre at viktig innhold

ikke får plass i fellesfaget, eller at deler av felles-

faget er vanskelig å tilpasse programfagene. Sam-

tidig reiser enkelte lærere en slags systemkritikk

i kommentarfeltene til spørsmålene, ved å peke

på at læreplanene i fellesfag burde vært tilpasset

hvert programfag og yrke. Noen går så langt som

å ta til orde for at fellesfagene på yrkesfag først og

fremst burde vært et

redskapsfag for yrkesfaget

Vi kan nå se tilbake på «måltriangelet» for

norsk yrkesfaglig opplæring som vi skisserte

innledningsvis og vurdere disse fire formene for

yrkesretting og tilpassing av undervisningen opp

imot de tre målene. De fire yrkesrettingstypene

vi beskriver, bygger i ulik grad opp under de tre

målene. Triangelet gir oss dermed en slags flate å

drøfte yrkesrettingspraksis mot, og se det i rela-

sjon til hva en søker å oppnå for denne eleven,

i denne klassen, ved denne skolen eller i dette

fylket. Vi har anslagsvis plassert de fire yrkesret-

tingstypene i dette planet i figur 1. Figuren gir

imidlertid mer et bidrag til videre diskusjon av

dette, enn et entydig svar på det.

Ledelsens tilrettelegging – har den effekter?

I dette prosjektet har vi definert skoleledelsens

tilrettelegging for yrkesretting til å være:

•

støtte og oppmerksomhet fra ledelsen til

yrkesrettingspraksis

•

at fellesfaglærer og programfaglærer har tid/

mulighet for å treffes og samarbeide

•

at fellesfaglærer får mulighet til å bygge

kunnskap om yrker/programfag over tid

•

at fellesfagklassene er programhomogene

(har elever fra samme utdanningsprogram)

Svarene fra rektorene tyder på stor variasjon i

disse forholdene ved skoler med yrkesfaglige

Figur 1:

De fire yrkesrettingsstrategiene vi fant i prosjektet, plassert inn i «mål-

triangelet» for yrkesfagopplæringen. Hentet fra Iversen et al. 2014, side 118.

Figuren illustrerer at de ulike yrkesrettingstypene i ulik grad støtter opp om

de mer grunnleggende målene for yrkesfaglig utdanning: Nivåtilpassede

arbeidsmåter er spesielt rettet mot elever med svake skoleprestasjoner,

men forbereder i mindre grad til arbeidslivet. Å integrere fellesfag og

programfag skaper en lærings- og arbeidssituasjon som likner det eleven

vil møte som fagarbeider, men kan gjøre at ikke yrkesrelevant innhold i

fellesfaget «forsvinner» slik at grunnlaget for høyere utdanning blir dårligere.

Demonstrasjon av yrkesrelevans lar fellesfaget sitte «i førersetet», noe

som letter tilpassing til påbyggingsår og høyere utdanning. Samtidig trenes

elevene mindre i praktisk bruk av fellesfagkunnskapen i yrket.

Det er selvsagt diskutabelt hvor i figuren de ulike yrkesrettingstypene

plasseres, men figuren er i hovedsak ment som en konseptuell bakgrunn å

diskutere deres styrker og svakheter opp mot.

Inkludere lavt

presterende elever

Sikre mulighet til

høyere utdanning

Møte arbeidslivets

kompetansekrav

Nivåtilpassede

arbeidsmåter

Fellesfag som

redskapsfag

Integrering med

programfag

Demonstrasjon av

yrkesrelevans

Bedre Skole nr. 4

■

2016