30 / 100
programmer. Best tilrettelegging er det ved skoler
med høy andel yrkesfagelever som ligger i kommu-
ner med høy andel sysselsetting i privat næringsliv.
Fordi store skoler har lettere for å få til program-
homogene klasser, kommer også disse skolene
litt bedre ut. Vi finner ingen effekt av denne tilret-
teleggingen på elevenes læringsutbytte i form av
snittkarakterer for yrkesfagelevene ved skolen.
En litt større andel elever ved utdanningspro-
grammene elektrofag, bygg og anleggsteknikk og
teknikk og industriell produksjon fullfører utdan-
ningen sin ved skoler der ledelsen legger godt til
rette for yrkesretting av fellesfagene. Vi finner
ingen slik sammenheng for helse og oppvekstfag,
restaurant- og matfag (de øvrige fire yrkesfaglige
programmene er ikke undersøkt). Dette kan tyde
på at når rektor legger godt til rette for yrkesret-
ting, så er dette positivt for gjennomføringen på
de mest «klassiske» yrkesfaglige programmene.
Litt forenklet kan en kanskje hevde at disse fagene
kjennetegnes av at høy andel elever søker seg ut
som lærlinger, at fagarbeideren har en tydelig og
synlig plass i bransjen og av at de har eksistert som
lærefag over lang tid.
Det er viktig å merke seg at vi her ser på tall på
svært aggregert nivå, og at det kan skjule seg mye
bak gjennomsnittstallene for gjennomføringsandel
på skolenivå. Det skjer mye langs denne «effekt-
løypa» fra rektor via lærerkollegiet og klassene
til det endelige resultatet i form av læringsutbytte
og gjennomføring for de ulike elevene. At rektors
tilrettelegging for yrkesretting har betydning for
lærernes arbeidssituasjon og mulighet for å for
eksempel samplanlegge yrkesrettet undervisning,
er det liten grunn til å tvile på. En av fem lærere
oppgir at manglende tilrettelegging hemmer deres
yrkesretting. Men selv med god lederstøtte, for-
nuftig timeplanlegging og rikelig med felles møte-
tid står læreren i flere dilemma som påvirker valget
om å yrkesrette eller ikke. Klasseromstudien tyder
blant annet på at elever kan være svært eksamens-
fokuserte og lite interessert i yrkesretting, som de
oppfatter som en «eksamensbrems». På enkelte
utdanningsprogrammer ser bare en liten andel
for seg en framtid i yrket, og da er kanskje ikke
innretting av fellesfagene mot yrket en god kilde
til relevans. Funn i undersøkelsen vår tyder på at
fellesfaglærerne tar hensyn også til dette.
Effekter: relevans, mestring og
læreregenskaper
Hvis lærerens yrkesrettingsanstrengelser skal
ha effekt på motivasjon og gjennomføring, så
må den føre til at fellesfaget og undervisningen
gjøres mer relevant for eleven. Svarene fra 521
elever viser at yrkesretting som
ikke
gir opplevd
relevans, virker negativt både på elevens holdning
til skolen og på elevens planer om å gjennomføre
skolegangen. Derimot var effekten positiv dersom
yrkesrettingen bidro til opplevelse av at fellesfaget
var relevant for eleven. Relevans bidro i tillegg til
at elevens opplevelse av mestring økte, noe som
også virket positivt på planer om gjennomføring
(Martinsen 2014).
Observasjoner som NTNU Samfunnsforskning
(Wendelborg, Røe og Martinsen 2014) gjorde i
klasserommene, ga oss mer forståelse for meka-
nismene bak dette. For det første fortalte både
lærere og elever i intervjuene at eksamen og
karakterer også var viktig for elevene. Yrkesret-
ting kunne i enkelte kontekster oppleves som en
«eksamensbrems», og dermed noe både elever
og lærer ønsket å unngå. Elevene ønsket den un-
dervisningen som maksimerte sjansene deres for
å lykkes på eksamen i fellesfag, blant annet for å
kunne søke høyere utdanning. For det andre spilte
lærerens personlige og pedagogiske egenskaper
en viktig rolle – noe som neppe kommer som en
overraskelse på noen i skolesektoren. I klasserom-
met ble det klart at lærerne som kommuniserte
godt med yrkesfagelevene, som utøvde en god,
tydelig og trygg klasseledelse, hadde stor faglig
trygghet og god kontakt med elevene, også lyktes
best med yrkesretting. Et paradoks var imidlertid
at disse lærerne så ut til å lykkes godt også uten
eller med sparsom innsikt i yrket og yrkesretting.
For lærere som slet med å lede klassen på en trygg
og god måte, ble «vondt verre» av at de i tillegg
ble pålagt å yrkesrette undervisningen. De ble
enda mer ukomfortable i situasjonen, fordi de i
tillegg måtte begi seg ut i yrker og programfag som
de ikke behersket. Yrkesrettingsforsøkene deres
ble lett oppfattet som «kunstige» av elevene.
Yrkesretting gjorde altså «de beste enda bedre»,
mens pålegg om å yrkesrette undervisningen ikke
syntes å gi usikre, utrygge lærere ekstra støtte i
undervisningssituasjonen. Skolelederne synes
TEMA
YRKESRETTING
Bedre Skole nr. 4
■
2016
30