Bedre skole nr. 4 -2016

31 / 100

også i stor grad å være klar over at det kreves et
godt og bredt didaktisk repertoar og personlig
egnethet i fellesfagundervisningen på yrkesfag. 90
prosent av rektorene svarer at det å få lærere med
de rette personlige og pedagogiske egenskapene
til fellesfagundervisningen er viktig eller svært
viktig når timeplanene settes opp. «Rett person
på rett plass» ble av skoleledelsen vurdert som
viktigere enn både programhomogene klasser
og kontinuitet for fellesfaglærer (å undervise på
samme programområde flere år på rad).
Oppsummering
Utredningen har vist oss at de fleste lærere møter
fellesfagklasser med et annet repertoar av arbeids-
metoder enn de tar i bruk i studiespesialiserende
klasser. Yrkesretting av fellesfag praktiseres på
mange ulike måter. Den vanligste praksisen er en
viss tilpassing av fellesfagene gjennom demon-
strasjon av yrkesrelevans. Det er lenger mellom
mer samarbeidskrevende integrering mellom
fellesfag og programfag. Opplevelsen av å være
i klemme mellom kravene fra læreplaner og ek-
samen og kravene om yrkesretting er sterk hos
mange fellesfaglærere. Det som vil sikre et best
mulig utgangspunkt for påbyggingsår og videre
studier, vil ikke nødvendigvis være optimalt for å
styrke framtidens håndverker eller å få så mange
som mulig gjennom utdanningen. Dette har vi il-
lustrert gjennommåltriangelet i figur 1, og de ulike
yrkesrettingsstrategiene plassert i dette planet.
Skoleledelsen kan uten tvil bremse yrkesret-
tingsforsøk gjennommåten timeplaner legges og
arbeidsoppgaver fordeles. For hver femte lærer
er dette et betydelig hinder for yrkesretting. Men
selv ved godt tilrettelagte skoler er det ikke gitt at
alle elever får yrkesrettet fellesfagundervisning. På
skolenivået finner vi at når skoleledelsen er opptatt
av og legger til rette for yrkesretting, øker gjen-
nomføringen ved noen yrkesfaglige programmer.
I klasserommet ser vi at også elevene er opptatt av
at ikke yrkesretting må hindre mulighetene deres
til gode eksamensresultater, spesielt om eleven
har tenkt seg en akademisk karriere.
Yrkesretting som ikke virker, det vil si som ikke
gjør undervisningen og faget mer relevant for elev-
en, er negativt for gjennomføring. Lærerens egen-
skaper spiller tydelig sammen med hvor relevant
han eller hun greier å gjøre undervisningen. Trygge
og gode klasseledere oppnådde gode resultater også
uten å yrkesrette, men ble enda bedre med yrkes-
rettet undervisning. Krav om yrkesretting gjorde
imidlertid situasjonen enda verre for lærere som i
utgangspunktet ikke trivdes i fellesfagklasserommet.
litteratur
Haugset, A.S., Iversen, J.M.V, Nossum, G. & Wendelborg, C. (2014). Sko-
leledelsens tilrettelegging for yrkesretting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat
2014:16. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
Haugset, A.S., Iversen, J.M.V. Nossum, G., Martinsen, A., Stene, M., &
Wendelborg, C. (2014). Fellesfaglærere og vg1 – elevers opplevelse av yrkes-
retting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:17. Steinkjer: Trøndelag
Forskning og utvikling AS.
Iversen, J.M.V., Haugset, A.S., Wendelborg, C., Martinsen, A., Røe,
M., Nossum, G. & Stene, M. (2014). Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Ho-
vedrapport med sammenstilling og analyser. TFoU-rapport 2014:16. Steinkjer:
Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
christiansen, L.L. & Fjeld, S.E. (2016). FYR-samarbeid for bedre læring
på yrkesfag. Artikkel i Bedre Skole nr. 4 (denne utgaven).
Martinsen, A. (2014). En yrkesrettet og relevant fellesfagopplæring for elever
på yrkesfag – et tiltak for å bremse frafallsutviklingen? Masteroppgave i spesial-
pedagogikk – en kvantitativ oppgave. Trondheim: Pedagogisk institutt, NTNU.
Stene, M., Haugset, A.S. & Iversen, J.M.V. (2014). Yrkesretting og relevans i
fellesfagene. En kunnskapsoversikt. TFoU-rapport 2014:1. Steinkjer: Trøndelag
Forskning og Utvikling AS.
Wendelborg, C., Røe, M. & Martinsen, A. (2014). Yrkesretting og relevans
i praksis. En kvalitativ studie om tilpassing av fellesfag ved yrkesfaglige studie-
program. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
Anne Sigrid Haugset er sosiolog og forsker III/
forskningsformidler ved Trøndelag Forskning og
Utvikling AS. Hun har vært en sentral medarbeider
i utredningen av yrkesretting og relevans i fellesfa-
gene, og har i tillegg deltatt i en rekke utredninger
innen videregående opplæring (spesielt landbruk/
naturbruk) og oppvekstsektoren for øvrig. Haugset
har vært en etterspurt foredragsholder innen temaet
yrkesretting i kjølvannet av yrkesrettingsutredningen.
E-post: .
Morten Stene er siviløkonom HAE og forsker II/
forskningsformidler ved Trøndelag Forskning og
Utvikling AS. Han hadde hovedansvar for litteratur-
studien som lå til grunn for utredningen om yrkesret-
ting og relevans i norske videregående skoler. Stene
er en erfaren utreder og forsker ved Trøndelag forsk-
ning og Utvikling, i tillegg til at han har lang fartstid
og fortsatt jobber som lærer (førsteamanuensis)
ved Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord-
Trøndelag) i Steinkjer. E-post:
Bedre Skole nr. 4 ■ 2016 31