Bedre skole nr. 4 -2016

gjennom søking sorterer seg selv mellom studie-

forberedende fag og yrkesfag etter karakterer fra

grunnskolen, bærer yrkesfagopplæringen også

hovedtyngden av ansvaret for dette målet. Må-

lene i dette «måltriangelet» er ikke nødvendigvis

inkompatible, men det er likevel vanskelig å opti-

malisere undervisningen mot hvert enkelt av dem

uten at det går på bekostning av minst ett av de to

andre. Dette er det pedagogiske dilemmaet blant

andre fellesfaglæreren står overfor i sitt daglige

virke, og som yrkesrettingen også skal plasseres

inn i.

Slik valgte vi å gjøre det

Vi brukte kunnskapen fra litteraturgjennomgan-

gen som utgangspunkt for empiriske studier ved

norske videregående skoler. Vi valgte en under-

søkelsesmodell som så på helheten og samspillet

mellom skoleledelse, fellesfag- og yrkesfaglæ-

rere og elever og på yrkesrettingens plass i dette

(Iversen, Haugset, Wendelborg, Martinsen, Røe,

Nossum og Stene 2014). Et alternativ ville vært

å konsentrere seg om fellesfaglæreren og hans/

hennes møte med elevene, men fra tidligere

forskning ble det klart at samspillet og spesielt

skoleledelsens tilrettelegging var viktig. Dermed

fikk prosjektet mer karakter av et «oversiktsbilde»

enn et «dypdykk» i de enkelte delene av systemet

rundt yrkesrettingen. I ettertid angrer vi på at en

viktig gruppe, yrkesfaglærerne, ikke har kom-

met direkte til orde i undersøkelsen. Dette er en

svakhet ved materialet, som blant annet skyldtes

begrensede ressurser i prosjektet.

Detaljer rundt metode, datainnsamling og

analyser kan leses i rapporter som er tilgjenge-

lige på nettstedene

www.tfou.no

og www.sam-

forsk.no

(Iversen et. al 2014; Haugset, Iversen,

Nossum, Martinsen, Stene og Wendelborg 2014;

Haugset, Iversen, Nossum og Wendelborg 2014;

Wendelborg, Røe og Martinsen 2014). Kort fortalt

involverte undersøkelsen vår samtlige rektorer

ved skoler som har yrkesfaglige programmer (262

svar), et utvalg fellesfaglærere i henholdsvis mate-

matikk og engelsk (81 svar) og elever (519 svar) ved

13 videregående skoler med yrkesfag samt elever

(68) og lærere (6) i samspill gjennom observasjon

av 32 timer undervisning ved to ulike skoler og fire

ulike utdanningsprogram.

Yrkesretting – mangfoldig praksis

med flere mål

Undersøkelsen vår bekreftet at «yrkesretting» er

et romslig begrep som rommer flere typer praksis.

Mest utbredt er ulike pedagogiske grep som fel-

lesfaglæreren kan gjøre innenfor rammene av sine

egne timer og sitt eget klasserom – uten alt for

omfattende samarbeid med programfaglærerne.

Rundt 65 prosent av fellesfaglærerne forsøker å

gjøre sammenhengen med yrkesfagene tydelig

for elevene når de formidler stoffet, og forklarer

hvordan fellesfaget kan brukes i programfag og

yrker. Omtrent halvparten bruker ofte eksempler

fra yrkesfagene i undervisningen sin, og velger ord

og uttrykk som er kjente fra programfaget. Det er

også relativt vanlig å la elevoppgavene i fellesfa-

get være rettet mot elevenes framtidige yrke eller

programfagene deres. La oss kalle denne mest

vanlige formen for yrkesretting for

demonstrasjon

av yrkesrelevans

I den sparsomme forskningslitteraturen som

finnes om emnet, og spesielt den delen som har

opphav i forskningsmiljøet rundt yrkesfaglærer-

utdanningen, beskrives en annen og mer dyptgri-

pende form for yrkesretting. Her søker en å bygge

ned skillene mellom programfag og fellesfag,

gjennom tett samarbeid og integrering. Dette er

naturlig nok en arbeidsform som setter større krav

til tett samarbeid, samplanlegging av undervis-

ning og ikke minst kjennskap til hverandres fag

på tvers av skillet «fellesfag-programfag». En av

fire fellesfaglærere i undersøkelsen vår legger opp

undervisningen med utgangspunkt i planer for

elevenes programfag, slik at det kobler sammen

relevante emner i tid. 17 prosent gjennomfører ofte

prosjekter i samarbeid med programfaglærerne,

mens rundt en av ti fellesfaglærere ofte flytter un-

dervisningen til programfagets arbeidsrom eller

foretar vurderinger (karaktersetting) med basis i

tverrfaglige prosjekter. Denne

integreringen med

programfagene

er altså klart mindre vanlig enn

demonstrasjon av yrkesrelevans.

Et annet interessant funn er at 72 prosent av

fellesfaglærerne svarer at de bruker andre arbeids-

måter i yrkesfaglige klasser enn på studieforbere-

dende. Likevel er det bare én av fem som svarer at

de benytter arbeidsmåter som er kjent for eleven

fra programfagene. Når vi tolker dette funnet i lys

TEMA

YRKESRETTING

Bedre Skole nr. 4

■

2016