det studentene observerte og om relevante ram-
mefaktorer for å kunne planlegge undervisnings-
opplegget. Temaet var avfallshåndtering. I mel-
lomperioden leste studentene seg opp på tema,
og de hadde noe samarbeid over nett. Det varierte
hvor mye studentene var «på» i mellomperioden
– det var mange andre oppgaver som skulle gjøres.
Dagen før undervisningen møttes studentene og
naturfagdidaktiker, og undervisningen om avfalls-
håndtering ble planlagt mer detaljert.
Undervisningsdagen kom, og studentene gjen-
nomførte undervisningen i klasserommet, stort
sett etter den planen de hadde. Elevene deltok i
opplegget, men de hadde nok ikke samme spen-
sten i stegene som de hadde når de var i verkste-
det. På spørsmål etterpå syntes elevene det var
ok å bli undervist av studentene, og de mente
dette burde gjentas neste år. På slutten av dagen
hadde fagleder, en annen lærer, studentene og
naturfagdidaktiker en evalueringssamtale. I denne
samtalen var temaet hva som hadde fungert og hva
som kunne forbedres.
Betraktninger i etterkant
Vi opplevde dette opplegget som nyttig av mange
grunner. For det første er det viktig med samarbeid
mellom skole og lærerutdanning, ikke bare i form
av tradisjonelle praksisperioder, men også i form
av forflyttet undervisning. For lærerstudenter er
det å tørrtrene på å lage en plan for undervisning
i naturfag for yrkesfagelever ikke nok, planen skal
tåle «syretesten» som virkelige yrkesfagelever re-
presenterer. I evalueringssamtalen var studentene
enige om at det hadde vært bra å gjøre dette fordi
det ga realistiske erfaringer – i trygge omgivelser.
Særlig var dette viktig fordi ikke alle studentene
hadde erfaring med å undervise på yrkesfag. Opp-
legget ga studentene mulighet til å vurdere hva som
gir passende vanskelighetsgrad og nok utfordring,
samtidig som planen er realistisk med hensyn til
tid og ressurser. Dette krever mye av studentene
fordi deres læringssituasjon blir kompleks, det er
ikke bare å «levere en oppgave». Dermed stilles
det større krav til planlegging og refleksjon.
For det andre gir forflyttet undervisning også
økt kompleksitet for fagdidaktiker som skal være
veileder og diskusjonspartner uten å kunne ha
kontroll over situasjonen. For en fagdidaktiker er
det å være med i «virkelig» undervisning også vik-
tig for å få innsikt i hva som foregår både i verksted
og i klasserom på yrkesfag.
For det tredje er dette viktig for en faglærer i den
videregående skolen fordi man får reflektert over
egne undervisningsmetoder opp imot andre me-
toder og tenkning fra studenter som straks er klar
for læreryrket. I tillegg får faglæreren en mulighet
til å drøfte og dele sine egne erfaringer, og det kan
sette i gang refleksjon over hvordan undervisning
gjennomføres og hva den omhandler. Dette kan
igjen føre til endringer i praksisen til faglærer.
Elevene på bygg- og anleggsteknikk mente vi
burde gjenta opplegget for neste års elever – og
det tenker vi å gjøre, men med noen endringer.
I artikkelen «Skoleverkstedet som frigjørende
handlingsrom» av Lars Gjelstad (2015) diskute-
rer han hvordan arbeidet på verkstedet har noen
fellestrekk med Freires frigjørende pedagogikk.
Dette kan danne et bakteppe for å diskutere felles-
faget naturfag og hvilke endringer som kan være
aktuelle i vårt opplegg. Å ta (deler av) yrkeskultu-
ren inn i klasserommet kan være med på å skape
større grad av sammenheng og yrkesretting. Det
er i hovedsak fire poeng vi vil framheve:
Å ta utgangspunkt i elevenes praksis
I undervisningen kunne elevenes erfaringer med
søppelhåndtering både fra verkstedet og hjemme-
livet vært brukt mer aktivt som et utgangspunkt.
Formulert på en annen måte: gjøre et aktivt brudd
med myten om at faget må formidles fra lærer til
elev. Ved å bruke erfaringer fra verkstedet, kan
elevene bidra med kunnskap og ferdigheter som
studentene ikke har. Dette betyr å starte i elev-
enes praksis og så «henge på» teorien. Men både
handlinger og teori må motiveres – hvorfor skal vi
gjøre og lære om dette (avfallshåndtering)? Elev-
ene får dermed større mulighet til å ta bevisste valg
både som elev, sommedlem av et yrkeskollektiv/
lokalsamfunn og som nasjonal og global borger.
Arbeide med reelle problemer
I det opplegget som ble gjennomført, skulle elevene
sortere virkelig søppel (hovedsakelig husholdnings-
avfall) gruppevis, mens bygningsavfall ble sortert
ut fra bilder av ulike gjenstander. De fikk dermed
mulighet til å
g jøre
noe samtidig som de kunne
TEMA
YRKESRETTING
Bedre Skole nr. 4
■
2016
34