Bedre skole nr. 4 -2016

det studentene observerte og om relevante ram-

mefaktorer for å kunne planlegge undervisnings-

opplegget. Temaet var avfallshåndtering. I mel-

lomperioden leste studentene seg opp på tema,

og de hadde noe samarbeid over nett. Det varierte

hvor mye studentene var «på» i mellomperioden

– det var mange andre oppgaver som skulle gjøres.

Dagen før undervisningen møttes studentene og

naturfagdidaktiker, og undervisningen om avfalls-

håndtering ble planlagt mer detaljert.

Undervisningsdagen kom, og studentene gjen-

nomførte undervisningen i klasserommet, stort

sett etter den planen de hadde. Elevene deltok i

opplegget, men de hadde nok ikke samme spen-

sten i stegene som de hadde når de var i verkste-

det. På spørsmål etterpå syntes elevene det var

ok å bli undervist av studentene, og de mente

dette burde gjentas neste år. På slutten av dagen

hadde fagleder, en annen lærer, studentene og

naturfagdidaktiker en evalueringssamtale. I denne

samtalen var temaet hva som hadde fungert og hva

som kunne forbedres.

Betraktninger i etterkant

Vi opplevde dette opplegget som nyttig av mange

grunner. For det første er det viktig med samarbeid

mellom skole og lærerutdanning, ikke bare i form

av tradisjonelle praksisperioder, men også i form

av forflyttet undervisning. For lærerstudenter er

det å tørrtrene på å lage en plan for undervisning

i naturfag for yrkesfagelever ikke nok, planen skal

tåle «syretesten» som virkelige yrkesfagelever re-

presenterer. I evalueringssamtalen var studentene

enige om at det hadde vært bra å gjøre dette fordi

det ga realistiske erfaringer – i trygge omgivelser.

Særlig var dette viktig fordi ikke alle studentene

hadde erfaring med å undervise på yrkesfag. Opp-

legget ga studentene mulighet til å vurdere hva som

gir passende vanskelighetsgrad og nok utfordring,

samtidig som planen er realistisk med hensyn til

tid og ressurser. Dette krever mye av studentene

fordi deres læringssituasjon blir kompleks, det er

ikke bare å «levere en oppgave». Dermed stilles

det større krav til planlegging og refleksjon.

For det andre gir forflyttet undervisning også

økt kompleksitet for fagdidaktiker som skal være

veileder og diskusjonspartner uten å kunne ha

kontroll over situasjonen. For en fagdidaktiker er

det å være med i «virkelig» undervisning også vik-

tig for å få innsikt i hva som foregår både i verksted

og i klasserom på yrkesfag.

For det tredje er dette viktig for en faglærer i den

videregående skolen fordi man får reflektert over

egne undervisningsmetoder opp imot andre me-

toder og tenkning fra studenter som straks er klar

for læreryrket. I tillegg får faglæreren en mulighet

til å drøfte og dele sine egne erfaringer, og det kan

sette i gang refleksjon over hvordan undervisning

gjennomføres og hva den omhandler. Dette kan

igjen føre til endringer i praksisen til faglærer.

Elevene på bygg- og anleggsteknikk mente vi

burde gjenta opplegget for neste års elever – og

det tenker vi å gjøre, men med noen endringer.

I artikkelen «Skoleverkstedet som frigjørende

handlingsrom» av Lars Gjelstad (2015) diskute-

rer han hvordan arbeidet på verkstedet har noen

fellestrekk med Freires frigjørende pedagogikk.

Dette kan danne et bakteppe for å diskutere felles-

faget naturfag og hvilke endringer som kan være

aktuelle i vårt opplegg. Å ta (deler av) yrkeskultu-

ren inn i klasserommet kan være med på å skape

større grad av sammenheng og yrkesretting. Det

er i hovedsak fire poeng vi vil framheve:

Å ta utgangspunkt i elevenes praksis

I undervisningen kunne elevenes erfaringer med

søppelhåndtering både fra verkstedet og hjemme-

livet vært brukt mer aktivt som et utgangspunkt.

Formulert på en annen måte: gjøre et aktivt brudd

med myten om at faget må formidles fra lærer til

elev. Ved å bruke erfaringer fra verkstedet, kan

elevene bidra med kunnskap og ferdigheter som

studentene ikke har. Dette betyr å starte i elev-

enes praksis og så «henge på» teorien. Men både

handlinger og teori må motiveres – hvorfor skal vi

gjøre og lære om dette (avfallshåndtering)? Elev-

ene får dermed større mulighet til å ta bevisste valg

både som elev, sommedlem av et yrkeskollektiv/

lokalsamfunn og som nasjonal og global borger.

Arbeide med reelle problemer

I det opplegget som ble gjennomført, skulle elevene

sortere virkelig søppel (hovedsakelig husholdnings-

avfall) gruppevis, mens bygningsavfall ble sortert

ut fra bilder av ulike gjenstander. De fikk dermed

mulighet til å

g jøre

noe samtidig som de kunne

TEMA

YRKESRETTING

Bedre Skole nr. 4

■

2016