Bedre skole nr. 4 -2016

40 / 100

forskningsbasert kunnskap for undervisning og
læring i teknologitette læringsomgivelser (Elstad,
Arnesen og Christophersen, 2016). Det er belegg
for å si at selv subtile forskjeller i den fysiske set-
ting for interaksjon mellom lærer og elever og
vilkårene for lærerens maktutøvelse (datamas-
kiner med internett-tilgang for alle elever, inn-
skjerping av sluttvurderingsprinsippet og fjerning
av fraværstak er eksempler fra årene 2007-2014)
kan ha betydning for påvirkningsmulighetene en
lærer har. Skal lærere lykkes i påvirkningsarbeid
som fremmer elevers læring i det teknologitette
klasserom, trenger lærere adekvate ledelsesverk-
tøy. Lærerne kan bruke programvare som gjør
det mulig å se hvilke sider elevene bruker. Det
kan gi læreren mulighet til å blokkere tilgang til
ikke-faglig aktivitet dersom dette gjentas. Det har
vært for liten bevissthet om dette. Vi trenger mer
kunnskap om verktøyenes betydning. Andre typer
verktøy kan bidra til elevers selvdisiplin, uten at
elevene blir fullstendig overstyrt; et overdrevent
kontrollregime vil stå i spenningsforhold til unge
menneskers ønske om en viss grad av selvbestem-
melse. Når en bilfører kjører bil i en skarp sving
der det har vært ulykker, har gjerne veimyndig-
hetene lagt inn riller i asfalten. Når bilen rister,
demper bilføreren farten. Det er fortsatt bilføreren
som bestemmer hvor fort vedkommende kjører,
men rillene bidrar til mer fornuftig kjøring (Thaler
og Sunstein, 2008). På samme måte kan man vur-
dere å innarbeide mekanismer som varsler eleven
når man er inne på ikke-faglig bruk. Skolene kan
korrigere for eksempel uvettig bruk av Facebook
på skolen ved at skjermen blinker etter 1 minutt
på Facebook. Vi trenger mer forskning om hva
som kan styrke vettig bruk av teknologi og dempe
uvettig bruk av teknologi.
litteratur
Anderson, J.R. (1982). Acquisition of cognitive skill. Psychological review,
89(4), 369.
Elstad, E. Arnesen, T. and Christophersen, K.A. (2016). What ex-
plains pupils’ perceived motivational conflict between academic work and
off-task behaviour in technology-rich classrooms? I: E. Elstad (2016). Digital
expectations and experiences in education. Rotterdam/ Boston /Taipei: Sense
Publishers. (pp. 59-75).
Hattie, J. (2015). The Politics of Distraction. <http://visible-learning.
org/2015/06/download-john-hattie-politics-distraction/>
Huberman, M. (1989). The professional life cycle of teachers. The Teachers
College Record, 91(1), 31-57.
Klassen, R.M. & Chiu, M.M. (2010). Effects on teachers’ self-efficacy and
job satisfaction: Teacher gender, years of experience, and job stress. Journal
of Educational Psychology, 102(3), 741.
Leinhardt, G. & Greeno, J.G. (1986). The cognitive skill of teaching. Journal
of educational psychology, 78(2), 75.
Nilsen, D. (2011). Lærer: – Skolen er blitt som en internettkafé. VG 18.juli
2011.
OECD (2015). Students, Computers and Learning. Making the Connection,
Paris: OECD.
Ramo, M.U. (2016) IKT i skolen, en fantastisk mulighet. -
>
Rivkin, S.G., Hanushek, E.A., & Kain, J.F. (2005). Teachers, schools, and
academic achievement. Econometrica, 73 (2), 417–458.
Rockoff, J.E. (2004). The impact of individual teachers on student achie-
vement: Evidence from panel data. The American Economic Review, 94(2),
247–252.
Sætre, B.O. (2016). Kostbar loking på Facebook.
bjornsatre/>
Thaler, R.H. og Sunstein, C. (2008). Nudge: Improving Decisions about
Health, Wealth, and Happiness. New York: Yale University Press.
Todal, P.A. (2015). «Ein stor og naiv entusiasme». Dag og Tid 20. februar 2015
Eyvind Elstad er professor ved Institutt for lærer-
utdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Han leder en forskergruppe ved navn TEPEC og er
involvert i forskning om læreres profesjonelle utvik-
ling og styringsformer i utdanningssektoren. Elstad
har sammen med en rekke utdanningsforskere nylig
utgitt to bøker om utdanningsteknologi i skolen:
Digital expectations and experiences in education og
Educational Technology and Polycontextual Bridging
(begge bøkene på Sense Publishers)
Knut-Andreas Christophersen er førsteamanuensis
ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo,
og underviser i forskningsmetode, statistisk analyse
og databehandling. Han har samarbeidet med Eyvind
Elstad på flere skoleprosjekter.
Bedre Skole nr. 4 ■ 2016 40