Bedre skole nr. 4 -2016

35 / 100

bevege seg i rommet. Sett i ettertid kunne en kan-
skje jobbet mer med å få gruppene til å jobbe med
reelle problem (virkelig søppel og ikke bare bilder
av bygningsavfall) og som et reelt arbeidslag. Ved
å la de etablerte arbeidslagene fra verkstedet jobbe
som et kollektiv også i naturfagundervisningen, kan
elevene antagelig lettere overføre kunnskap og ar-
beidsmåter mellom naturfag og programfag. For
eksempel: ved å finne ut hvilke materialer avfallet
besto av, ville også elevene ha mulighet til å gjøre
gjenvinningskjedene mer synlige.
Gi slipp på kontroll
Noe av det som er vanskelig som lærerstudent er
å øve på å gi fra seg (noe) kontroll, og dermed
gi elevene større grad av kontroll og mulighet til
selvstendighet. Fokuset på at det er et undervis-
ningsopplegg som skal gjennomføres innenfor
tidsramma (det er så mange mål og så lite tid), kan
føre til at opplegget blir for lærerstyrt. I ettertid
ser vi at vi nok både kunne støttet og utfordret stu-
dentene til å avgi noe av kontrollen, for eksempel
ved å la elever ha mer autoritet gjennom større
ansvar for å finne informasjon og løsninger.
Studentene må være med i verkstedet
Gjennom å anerkjenne yrkesfagenes kunnskaps- og
læringsformer er det antakelig lettere for kommende
lærere i fellesfaget naturfag å komme elevene i møte,
men det krever at lærerstudentene får innblikk i hva
slags kunnskap det arbeides med innenfor yrkesfa-
gene. Derfor er det svært viktig å beholde den ene
dagen der studentene er i verkstedet og har anled-
ning til å delta i elevenes arbeid. Men vi tenker nok
at denne dagen bør utvides med at programfaglæ-
rere på skolen snakker med studentene om hva som
er kunnskap og læring på bygg- og anleggsteknikk.
Læreplanen i naturfag åpner for at utforskende
arbeid kan være en del av undervisningen, der det
som utforskes er reelle og elevinitierte problem
knyttet til naturfenomen, yrke eller samfunnsliv
(Thorsheim, Kolstø, & Andresen, 2016). Utfor-
skende arbeid ser for oss ut til å være en måte å
undervise og lære på der det er likhetstrekk mel-
lom naturfag og yrkesfag.
Hva som regnes som produksjon og formidling
av kunnskap, er det nok imidlertid noe ulike tradi-
sjoner for i naturfag og bygg- og anleggsfag. Det blir
dermed viktig å få elevene til å bli oppmerksomme
på både likheter og forskjeller mellom fagene. Det
er også å håpe at studentene er seg bevisst at ulike
yrkesfag har ulike kunnskapskulturer, og at det er
enklere å yrkesrette naturfag på noen utdannings-
program enn andre. Ved å støtte og samtidig utfor-
dre lærerstudentene på denne viktige, men også
vanskelig oppgaven å gjøre naturfaget så relevant og
yrkesrettet som læreplanen tillater, kan kanskje læ-
rerutdanningen i større grad forberede studentene
til en fremtidig jobb som fellesfaglærer. Vi mener
her en fellesfaglærer som er seg bevisst på hvilke
kulturelle verdier som formidles; en fellesfaglærer
som virkelig ønsker å jobbe med yrkesfagelever.
Gerd Johansen er førsteamanuensis i fysikk- og
naturfagdidaktikk ved Norges miljø- og bioviten-
skapelige universitet, NMBU. Forskningsinteres-
sene hennes kretser rundt scientific literacy og
naturfagets relevans – for alle elever. Hun har lang
undervisningserfaring fra praktisk-pedagogisk utdan-
ning. Når denne teksten ble skrevet, arbeidet hun ved
Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning.
Hilde Konttinen er lærer og fagleder på Halden
videregående skole, bygg- og anleggsteknikk. Hun
er utdannet sivilingeniør i byggfag. Hun er også FYR-
koordinator på Halden videregående skole og har
lang erfaring med yrkesretting av fellesfag og å jobbe
relasjonsorientert med yrkesfagelever.
litteratur
Dyrnes, E.M., Johansen, G. og Jónsdóttir, G. (2015). Hvordan forbereder
PPU lærerstudenter på møtet med det flerkulturelle klasserommet? Norsk
pedagogisk tidsskrift, 99(3), 220-232.
Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkes-
utdanning for elever og arbeidsliv? Oslo: Gyldendal akademisk.
Iversen, J.M.V., Haugset, A.S., Wendelborg, C., Martinsen, A., Røe, M.,
Nossum, G. og Stene, M. (2014). Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Hoved-
rapport med sammenstilling og analyser. Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
Olsen, O.J. (2011). Yrkesutdanning i det moderne. Noen begreper til fortolk-
ning av endringsprosesser i norsk fag- og yrkesopplæring. Sosiologisk tidsskrift,
19(01), 29-47.
Solstad, A.G. (2013). Profesjonsorientert refleksjon i praksisopplæringen –
en utfordring for lærerutdanningen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97 (2), 97-109.
Tobin, K. og McRobbie, C.J. (1996). Cultural myths as constraints to the
enacted science curriculum. Science Education, 80(2), 223-241.
Thorsheim, F., Kolstø, S.D. & Andresen, M.U. (2016). Erfaringsbasert
læring. Bergen: Fagbokforlaget.
Utdanningsdirektoratet (2013). Naturfag – veiledning til læreplan. Oslo.
>
Bedre Skole nr. 4 ■ 2016 35