Bedre skole nr. 4 -2016

Men til sjuende og sist er det læreren som undervi-

ser, som står for gjennomføringen. For læreren blir

det en utfordring å omsette de politisk korrekte

idealene til «vanlig» undervisning (Iversen mfl.,

2014). Vi ser det dermed som en utfordring å for-

berede akademisk utdannede studenter til å jobbe

som lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram,

både for at de skal kunne gi relevant og yrkesrettet

undervisning og for at studentene skal bli trygge i

en for dem ukjent setting.

Videre antyder forskning at lærerstudenter

opplever praksisfeltet som den viktigste lærings-

arenaen for å bli en god lærer (Dyrnes, Johansen,

og Jónsdóttir, 2015; Solstad, 2013). Det ble derfor

naturlig å innlede et samarbeid med Halden vi-

deregående skole – og flytte deler av undervis-

ningen i naturfagdidaktikk: ut fra høgskolen og

inn i verksted og klasserom. I det følgende skal

vi beskrive hva vi, studentene og elevene gjorde,

hva som fungerte og hva vi tenker bør endres neste

gang vi gjennomfører opplegget.

Forflyttet undervisning for PPU-studenter

Fordi PPU-studiet ved Høgskolen i Østfold er

samlingsbasert, ble opplegget på Halden videregå-

ende skole lagt over to samlinger med fem ukers

mellomrom, to dager totalt. I tillegg var det to

halve dager inne på høgskolen der studentene og

naturfagdidaktiker planla så godt de kunne. Den

første dagen på bygg- og anleggsteknikk var stu-

dentene til stede fra morgenen av, spiste frokost og

pratet med elevene. De var i verkstedet sammen

med elevene store deler av dagen, men det var

også tid til å få omvisning av en lærer. Elevene ved

bygg- og anleggsteknikk tok velvillig imot studen-

tene, svarte på spørsmål og de veiledet studenter

som ville «hjelpe til». På slutten av dagen hadde

studentene og naturfagdidaktiker en samtale om

Illustrasjon:

Bedre Skole nr. 4

■

2016