Bedre skole nr. 4 -2016

39 / 100

Utvalget er hentet fra skoler som scorer omtrent
på landsgjennomsnittet når det gjelder skole-
bidragsindikator og som henter inn elever med
middels gjennomsnittskarakterer fra grunnskolen.
Ettersom vi har brakt i erfaring at utfordringene
med å lede elevgrupper i klasserom der elevene
sitter med hver sin datamaskin med full internett-
tilgang er nokså forskjellige ved skoler som har
elever med høye inntakspoeng, tør vi ikke hevde
at disse målene som viser hvordan lærere ved
slike skoler opplever mestring i undervisningen,
er representative for norske videregående skoler.
Her trengs det mer forskning basert på utvalg av
skoler der elever gjennomgående har høy skole-
motivasjon og skoler der elever ofte har lav sko-
lemotivasjon i teknologitette læringsomgivelser.
Våre målinger har strengt talt bare gyldighet for
de tre skolene som inngår i utvalget, men vi tror
at vår undersøkelse gir indikasjoner på hvordan
lærere opplever mestringsforventninger og lig-
nende på videregående skoler som plasserer seg i
midtsjiktet av elevprestasjoner. De tre skolene har
ingen forhistorie med IKT-støttet undervisning
før ordningen med en PC per elev ble en realitet.
Vi vet for lite om bruk av IKT i ulik kontekst
Det finnes indikasjoner på at skoler som satser
sterkt på IKT-støttet undervisning, tiltrekker
seg lærere som har spesiell interesse for tekno-
logistøttet undervisning. Seleksjonseffekter i
læreres valg av arbeidssted er dokumentert, og
våre beregninger har derfor neppe gyldighet for
skoler med dominans av denne typen lærere. Vi-
dere bør denne forskningen følges opp av studier
ved andre programmer enn studieforberedende
program. For eksempel virker det plausibelt at
elever på yrkesforberedende programmer utviser
andre måter å vise gjenstridighet på enn elever på
studieforberedende programmer. Ikke minst kan
dette avhenge av hvilket fag lærerne underviser
i. Vår analyse forklarer noe av variansen i de av-
hengige variabler, men ikke all varians. Det hører
med til framtidig forskning å bygge ut analyser av
større datasett som gir muligheter for analyse av
den betydning skolefag og programtype og ulike
typer av elevgrupper har.
Utfordringene i det teknologitette klasserom
skaper et press på lærere når for eksempel forrige
kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier: «Det
krever god klasseledelse og veldig klare regler for
hvordan man bruker PC på skolen. Det er opp til
læreren og skolen å sørge for at det finnes» (Nil-
sen, 2011). En naturlig slutning av et slikt utsagn
er at den som mislykkes, rett og slett ikke er god
nok. Dersom læreres mestring av klasseledelse
og undervisning er kontekstavhengig, er det ikke
gunstig at ansvarlige politikere uttaler seg på
denne måten. Derfor trenger vi også mer forskning
om kontekstens betydning.
Vi trenger også mer forskning som gir norma-
tivt pregede slutninger om hvordan lærere bedre
kan lykkes med klasseledelse og undervisning.
Vektlegging av praktisk erfaring og kunnskap er
negativt assosiert med mestringsforventninger
til undervisning og positivt assosiert med stress,
konflikt og tilkortkommenhet.
Lærere trenger bedre ledelsesverktøy
I en annen artikkel har vi forsøkt å dedusere
undervisningsimplikasjoner av det vi mener er
fakta:
Funnene omtalt er en del av prosjektet Learning in the 21st
century: Capitalizing on students’ digital strengths; compensating for
desired capabilities. Formålet med prosjektet er å studere hvilke
muligheter og begrensninger anvendelse av IKT i skolen gir.
Illustrasjonsfoto:
Bedre Skole nr. 4 ■ 2016 39