45 / 100
En mer nyansert bruk av Elevundersøkelsen
Å sammenligne resultater i form av gjennomsnitt
og fordelinger mellom skoler, mellom trinn og
opp mot nasjonale resultater, kan være både en
nyttig og informativ øvelse. Samtidig gir Elev-
undersøkelsen også muligheter for mer komplekse
analyser. I vårt eksempel ser vi ikke på skolenivå,
men sammenligner ungdomstrinnet og videregå-
ende. En slik analyse kan gi nyttig informasjon, for
eksempel om elevenes motivasjon, og om denne
synker eller øker i takt med alder. Resultatene
viser (Tabell 1) at det er små forskjeller i hvordan
elevene på ungdomstrinnet og i videregående
vurderer de tre aspektene av læringsmiljøet, samt
i hvordan de vurderer relevans, motivasjon, inn-
sats og mestring. Det er likevel forskjeller mellom
elevene i hvordan de opplever at grunnleggende
ferdigheter i regning og vurdering for læring vekt-
legges. Det samlede gjennomsnittet for regning
er også noe lavere enn hvordan elevene svarer på
for eksempel grunnleggende ferdigheter i lesing
(3.6) og skriving (3.4) i Elevundersøkelsen 2014.
Dersom dette var tall for en enkeltskole, ville
man kanskje stilt spørsmål om hvorfor det er sånn
eller slik. Vi tror mange skoleeiere, skoleledere og
lærere vet, eller tror de vet, hvorfor resultatene
blir som de blir – og justerer den videre kursen
deretter. Planlegging og avgjørelser basert på
gjennomsnitt kan i mange tilfeller være vel og
bra, men skolene kan få et enda bedre bilde av
læringsmiljøet ved å se på
sammenhengene
mellom
spørsmålene som blir stilt i Elevundersøkelsen.
Slike analyser vil kunne bidra til å kartlegge hvilke
elementer i læringsmiljøet som fremmer elevenes
interesse for skolearbeid og hvilke som fremmer
motivasjon. Vi skal avslutningsvis komme tilbake
til hva som må til for at dette skal kunne skje.
I vår modell viser tallene at vektlegging av
grunnleggende ferdigheter i regning på tvers av
fag, har betydning for elevenes opplevelse av
relevans av skolearbeid. Det er altså slik at de
elevene som oppgir at lærerne knytter regning
EMOSJONELL
STØTTE
RELEVANS
SKOLEARBEID
MESTRINGS-
ERFARING
REGNING
INNSATS
MOTIVASJON
VURDERING
FOR LÆRING
.30/.18
.46/.48
.31/.32
.09/.15
.21/.23
.33/.27
.45/.34
.68/.64
.25/.29
.21/.21
-.06/-.15
.86/.92
Figur 1:
Sammenhenger mellom emosjonell støtte, grunnleggende ferdigheter i regning, vurdering for læring og elevens
opplevelse av relevans av skolearbeidet, motivasjon, innsats og mestringserfaring. Tallene kan leses på tilsvarende måte som
korrelasjonskoeffisienten og går fra -1 til +1 og viser separate analyser for ungdomstrinn/videregående trinn (f.eks. .30/.18 på
emosjonell støtte). For sammenhengen mellom emosjonell støtte og elevenes opplevelse av relevans av skolearbeidet, betyr
dette at det er en sterkere sammenheng mellom disse for elevene i ungdomsskolen, enn for elevene i videregående.
Bedre Skole nr. 4
■
2016
45