43 / 100
opplevelse av
vurdering for læring
. Vurdering for
læring kan defineres som «enhver vurdering som
i sin utforming og gjennomføring primært foku-
serer på å fremme elevenes læring» (Black, Har-
rison, Lee, Marshall, &Wiliam, 2004). Vurdering
for læring kan også eksemplifiseres ved å se på de
fire prinsippene for god underveisvurdering som
beskrives i den nasjonale satsingen «Vurdering
for læring (2010-2014)». Oppsummert handler
disse om at elevene skal forstå læringsmålene
og forventningene som stilles til dem, at de får
tilbakemeldinger på prestasjoner underveis, får
innspill til hvordan de kan forbedre seg, og at de
er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet
å vurdere eget arbeid og utvikling (Utdannings-
direktoratet, 2010). Gjennom disse prinsippene får
elevene informasjon som kan brukes til å justere
egen læring, samt at undervisningsopplegg kan
endres underveis.
Spørsmålene til elevene
I undersøkelsen blir elevene
2
bedt om å respon-
dere på tre spørsmål/utsagn om
emosjonell støtte
og
regning
, og fire spørsmål/utsagn om
vurdering
for læring
. Elevene ble bedt om å vurdere disse
på en skala fra 1–5 (for utdyping, se Wendelborg,
Røe, Federici, & Caspersen, 2015). Eksempel
på spørsmål om emosjonell støtte er «Opplever
du at lærerne bryr seg om deg?». Eksempler på
utsagn om regning er «På skolen bruker vi reg-
ning i flere fag enn i matematikk». Vurdering for
læring ble registrert med spørsmål som «Forklarer
lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik
at du forstår dem?» og «Forklarer lærerne godt
nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt
vurderes?». Reliabiliteten, eller påliteligheten
av svarene som elevene ga, ble målt ved bruk av
Cronbachs Alpha. Dette tallet går fra 0 til 1 og viser
i hvilken grad svarene til elevene er konsistente
når spørsmål om samme sak blir stilt flere ganger
og på ulike måter. Tall over .70 regnes som aksep-
tabelt. Reliabiliteten for de ulike temaene det ble
stilt spørsmål om var henholdsvis .87, .87 og .84.
Reliabiliteten er altså tilfredsstillende.
Spørsmålene om elevenes opplevelse av vik-
tighet og relevans av skolearbeid, motivasjon og
opplevd mestring ble registrert med tre spørsmål/
utsagn hver. Elevene fikk presentert to utsagn om
deres innsats. For å undersøke elevenes meninger
om viktighet og relevans av skolearbeidet, ble de
blant annet stilt spørsmål om de opplever det
faglige arbeidet som nyttig for fremtidig karriere.
Eksempel på utsagn er: «Det meste jeg lærer på
skolen, vil jeg få nytte av senere i livet». Elevenes
motivasjon ble registrert ved å stille spørsmål om
hvorvidt de er «interessert i å lære på skolen» og
hvor godt de «liker skolearbeidet». Eksempel på
spørsmål om innsats er «Når jeg arbeider med
skolefag, fortsetter jeg å jobbe selv om det jeg
skal lære er vanskelig». For å registrere elevenes
opplevelse av å mestre skolearbeidet ble de bedt
om å ta stilling til spørsmål som: «Tenk på når du
får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre
på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene
alene?». Reliabiliteten var .85, .77, .72 og .74, og
dermed akseptabel.
Resultater
Tabell 1 viser gjennomsnittene for spørsmålene,
gruppert på ungdomstrinn og videregående. Det
ser ikke ut til å være store forskjeller mellom trin-
nene, men det er antydninger til små forskjeller av
betydning når det gjelder
vurdering for læring
og
regning.
Generelt ligger elevenes svar nær 4 (på en
skala fra 1-5), med unntak av
regning
, hvor gjen-
nomsnittet ligger rundt 3 – altså midt på treet. På
spørsmål om regning finner man også den største
variasjonen (standardavvik) i svarene til elevene.
Det betyr at på disse spørsmålene svarer elevene
variert, noen opplever at skolen eller klassen i
høy grad jobber med grunnleggende ferdigheter
i regning, mens andre opplever dette i liten grad.
Dersom standardavviket hadde vært mindre, ville
det ha betydd at alle elevenes svar hadde vært
«nærmere» gjennomsnittet.
Tabell 2 viser korrelasjonene, altså sammenhen-
gene, mellom de ulike variablene i undersøkel-
sen. Korrelasjonskoeffisienten kan ha verdier fra
-1 til +1. Høye, positive korrelasjoner illustrerer
sterke sammenhenger mellom hvordan elevene
svarer på de ulike temaene. Negative korrelasjoner
Bedre Skole nr. 4
■
2016
43