42 / 100
Elevundersøkelsen kan brukes utover det å se
på gjennomsnitt, frekvenstabeller og skolens ut-
vikling over år. Vi tar utgangspunkt i svarene
fra Elevundersøkelsen 2014 og ser nærmere på
hvordan tre aspekter ved læringsmiljøet henger
sammen med elevenes motivasjon, mestring og
innsats. De tre aspektene er lærer–elev-relasjonen,
skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter i
regning og vurdering for læring. Vi undersøker
også om disse har betydning for i hvilken grad
elevene opplever skolearbeidet som viktig og
relevant for fremtidig arbeidsliv. Vårt mål med
presentasjonen er å gi et eksempel på hvordan
Elevundersøkelsen kan gi kunnskap om sammen-
henger, som for eksempel sammenhengen mellom
skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter og
elevenes motivasjon. Denne kunnskapen kan gi
skoleeiere, skoleledere og lærere et mer helhetlig
bilde av læringsmiljøet og dermed være et bidrag
i kvalitetsutviklingsarbeidet på den enkelte skole.
Tre aspekter av læringsmiljøet
I Elevundersøkelsen blir elevene stilt spørsmål
om de opplever at lærerne bryr seg om dem og
at de blir behandlet med respekt. Spørsmålene
har flere likhetstrekk med
emosjonell støtte,
som
i forskningslitteraturen beskrives som elevenes
opplevelse av å bli verdsatt og respektert av læ-
rerne, og hvorvidt de føler seg trygge sammen
med dem (Suldo et al., 2009). Graden av elevenes
opplevelse av emosjonell støtte kan tenkes å ha en
sammenheng med elevenes følelse av trygghet i
klasserommet og undervisningen generelt. Forsk-
ning viser for eksempel at elever som opplever
læreren sin som emosjonelt støttende, oftere tar
initiativ og er mer engasjert i det faglige som skjer
i klasserommet (Patrick, Ryan, & Kaplan, 2007).
Disse elevene yter også høyere innsats og er mer
motivert for skolearbeidet (Federici & Skaalvik,
2014a, 2014b).
Skolenes arbeid med de fem grunnleggende
ferdighetene er et annet viktig aspekt av lærings-
miljøet. I rammeverket beskrives disse som forut-
setninger for læring og utvikling i skole, arbeid og
samfunnsliv. Ferdighetene skal fremmes gjennom
å være en integrert del av kompetansemålene i det
enkelte fag (for utdyping, se Utdanningsdirekto-
ratet, 2012). I vår analyse valgte vi å se nærmere
på skolenes arbeid med den grunnleggende fer-
digheten
regning.
Denne kan forstås som elevenes
evne til å formulere, benytte og forstå matema-
tikk på tvers av fag og i ulike situasjoner (OECD,
2013). For eksempel kan det bety at elevene skal
settes i stand til å analysere og trekke slutninger
fra tekster, bilder, figurer, grafer og tabeller med
matematisk innhold. Det forstås derfor som noe
annet enn ren matematisk kompetanse knyttet til
«matematikktimene».
I vår analyse så vi også nærmere på elevenes
Tabell 1: Gjennomsnitt for hvordan elevene svarer på de ulike
spørsmålene i Elevundersøkelsen, fordelt på ungdomstrinn og
videregående.
Spørsmål
Gjennomsnitt
Standardavvik
Emosjonell støtte
Ungdomstrinn
4.093
0.777
Videregående
4.000
0.700
Regning
Ungdomstrinn
3.038
0.940
Videregående
2.867
1.042
Vurdering for læring
Ungdomstrinn
3.837
0.815
Videregående
3.673
0.805
Relevans av skole-
arbeid
Ungdomstrinn
3.873
0.919
Videregående
3.762
0.931
Motivasjon
Ungdomstrinn
3.671
0.812
Videregående
3.713
0.745
Innsats
Ungdomstrinn
4.048
0.857
Videregående
3.877
0.848
Mestringserfaring
Ungdomstrinn
3.981
0.673
Videregående
3.892
0.674
Merk:
Svarskalaene går fra 1-5. I denne tabellen ser man for eksempel
at ungdomstrinn i gjennomsnitt skårer noe høyere enn videregående
på spørsmål om grunnleggende ferdigheter i matematikk (regning)
.
Bedre Skole nr. 4
■
2016
42