44 / 100
illustrerer en negativ sammenheng – svarer de
høyt på det ene spørsmålet, svarer de lavt på det
andre. Vi ser blant annet at de tre aspektene ved
læringsmiljøet har en svak til moderat sammen-
heng seg imellom (fra .29 til .58). Dette viser for
eksempel at de elevene som svarer høyt på
emo-
sjonell støtte
også tenderer til å svare høyt på
vur-
dering for læring
. Det er svake til moderate sam-
menhenger også mellom
relevans av skolearbeid,
motivasjon, innsats og mestringserfaring
. Generelt
er den svakeste sammenhengen mellom
regning
og de andre spørsmålene. Legg også merke til at
alder og kjønn er inkludert i analysen. For alder
viser tallet at det er en svak tendens til at elevenes
svar synker noe i takt med alder. Sammenhengene
mellom kjønn og de øvrige spørsmålene er svake,
men betyr at gutter svarer noe høyere enn jenter,
spesielt når det gjelder
regning
og
vurdering for
læring
.
Figur 1 viser resultatet av en såkalt sti-analyse
(SEM-analyse). Her har vi latt lærer–elev-rela-
sjonen, regning og vurdering for læring predikere
elevenes opplevelse av relevans av skolearbeid,
motivasjon, innsats og mestringserfaring. Figu-
ren leses fra venstre mot høyre, og det betyr at
vi tenker oss at de tre aspektene i læringsmiljøet
påvirker eksempelvis elevenes motivasjon. Tallene
kan leses på tilsvarende måte som korrelasjons-
koeffisienten og går fra -1 til +1. Merk at tallene
viser separate analyser for ungdomstrinn/videre-
gående trinn (f.eks. .30/.18). For sammenhengen
mellom emosjonell støtte og elevenes opplevelse
av relevans av skolearbeidet, betyr dette at det er
en sterkere sammenheng mellom disse for elevene
i ungdomsskolen, enn for elevene i videregående.
Merk at analysen skiller seg fra analysen i Tabell 2
ved at betydningen av de andre temaene i model-
len er kontrollert for. Med dette menes at man
tar høyde for hvordan elevene svarer på alle de
andre spørsmålene, før man regner ut hvor sterk
sammenhengen er mellom dem.
Tabell 2: Korrelasjoner (sammenhenger) og deskriptiv statistikk.
Variabel
1
2
3
4
5
6
7
8
9
1. Emosjonell støtte
-
2. Regning
.290
-
3. Vurdering for læring
.580 .382
-
4. Relevans av skolearbeid
.453 .365 .458
-
5. Motivasjon
.508 .325 .436 .561
-
6. Innsats
.432 .283 .364 .433 .622
-
7. Mestringserfaring
.438 .259 .420 .331
.480 .531
-
8. Klasse (8. til Vg2)
-.152 -.161
-.166 -.191 -.084 -.162 -.080
-
9. Kjønn
-.030 -.151
-.113 .019 .033 .077 -.042 .009
-
Svarskala
1-5
1-5
1-5
1-5
1-5
1-5
1-5 8-13
0/1
Gjennomsnitt
4.07 3.00 3.80 3.85 3.68 4.01
3.96
-
-
Standardavvik
.76 .97
.82
.92
.80 .86 .67
-
-
Merk.
Gutter = 0, jenter = 1. Alle korrelasjonene er signifikante p < .001. Korrelasjonskoeffisienten kan ha verdier fra -1 til +1. Høye korrelasjoner
illustrerer sterke relasjoner mellom områdene og omvendt. Negative korrelasjoner illustrerer en negativ relasjon. For eksempel: Elever som
skårer høyt på emosjonell støtte, tenderer til å skåre høyt på vurdering for læring (.580).
Bedre Skole nr. 4
■
2016
44