Bedre skole nr. 4 -2016

Elevundersøkelsen

– ikke bare en konkurranse med naboskolen

■■

roger andre

federici

joakim

caspersen

christian wendelborg og melina

røe

Elevundersøkelsen har et potensial for å bli brukt på mange andre måter enn det som

er vanlig i dag. Ved å studere sammenhenger mellom ulike aspekter ved lærings-

miljøet, kan man få viktig informasjon om hva som virker på elevenes motivasjon,

innsats og mestring.

Når resultatene fra Elevundersøkelsen blir gjort

tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet sine hjem-

mesider, er mediene raske til å gjengi tallene,

gjerne med dramatiske overskrifter. Man kan lett

få inntrykk av at hovedformålet med undersø-

kelsen er å gjøre sammenligninger av naboskoler

basert på gjennomsnitt eller å bruke tallene til å

identifisere den «beste» eller «verste» skolen i

kommunen. Et viktigere formål med Elevunder-

søkelsen er imidlertid å gi elevene en mulighet

til å uttale seg om eget læringsmiljø, læring og

trivsel på skolen. Sammen med de andre delene

av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet

skal undersøkelsen brukes som utgangspunkt for

sentral og lokal skoleutvikling. Selv om mange

skoleeiere, skoleledere og lærere bruker resulta-

tene fra Elevundersøkelsen i kvalitetsutviklings-

arbeidet, tror vi likevel at det finnes et ubrukt

potensial gjemt i dette omfattende materialet, som

kan være med på å gjøre Elevundersøkelsen til et

enda bedre verktøy i det kontinuerlige arbeidet

med å utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole.

Men for å få til dette må det gjøres en jobb for

å synliggjøre de ulike mulighetene som ligger i

undersøkelsen.

I denne artikkelen ønsker vi å vise hvordan

Illustrasjonsfoto:

Bedre Skole nr. 4

■

2016