46 / 100
til tverrfaglige problemstillinger og eksempler,
også svarer høyere på opplevd nytteverdi av det å
arbeide med fagene på skolen. Dette gjelder både
«her og nå» og relatert til elevenes tanker om
fremtidig arbeid og karriere. Videre i modellen ser
man at en naturlig konsekvens av dette er at det får
betydning for elevenes motivasjon og innsats. Det
at elevene ser nytteverdien av en aktivitet, øker
også motivasjonen for å engasjere seg i den. Om-
satt til praksis kan det bety, ikke overraskende, at
skoler og lærere kan fremme elevenes lærelyst og
motivasjon gjennom praktiske, virkelighetsnære
og tverrfaglige aktiviteter. Analyser av sammen-
henger mellom spørsmål i Elevundersøkelsen kan
bidra til å avdekke hvor skolen står i dette arbeidet.
En annen fordel med å se på sammenhenger, er
at relativt få spørsmål kan inkluderes i en analyse,
men likevel gi mye informasjon. For eksempel er
et annet interessant funn i vår modell den relativt
sterke sammenhengen mellom emosjonell støtte
og vurdering for læring (.68/.64). Denne sammen-
hengen kan forstås som at elever som opplever
høy grad av støtte, også opplever at lærerne imple-
menterer vurdering for læring i undervisningen.
Dersom man skal forsøke å fortolke dette, kan
en mulig forklaring være at elever som føler at
lærerne legger til rette for å være delaktig i egen
vurdering og egen læringsprosess, også tolker
dette som at lærerne bryr seg om dem og respek-
terer dem. I tillegg kan man lese ut av modellen at
både emosjonell støtte og vurdering for læring har
betydning for elevens motivasjon, innsats og opp-
levelse av relevans av skolearbeidet. For praksis
betyr dette at lærere kan fremme elevenes oppfat-
ning av at skolearbeid er nyttig og viktig gjennom
å være emosjonelt støttende, involverende når det
settes læringsmål, samt ved å gi tilbakemeldinger
på prestasjoner underveis.
Som et siste eksempel vil vi kort peke på sam-
menhengen mellom vurdering for læring og elev-
enes mestringserfaringer. Denne sammenhengen
er ikke spesielt sterk, men heller ikke svak nok til å
betraktes som ubetydelig. En tolkning av hvorfor
vurdering for læring fremmer elevenes mest-
ringserfaringer kan være at lærere som involverer
elevene, gir veiledning og konkret tilbakemelding,
fungerer sommodeller eller informasjonskanaler
som øker elevenes mestringsforventninger for
skolearbeid, altså troen på at de skal klare opp-
gaver og aktiviteter på skolen. Forskning viser at
økte mestringsforventninger øker sannsynligheten
for faktisk mestring – som deretter gir elevene po-
sitive mestringserfaringer (Bandura, 1997). Ved å
få illustrert sammenhengene får vi informasjon om
at vurdering for læring sannsynligvis bidrar til at
elevene mestrer skolearbeidet, i tillegg til at det
fremmer opplevelse av relevans, motivasjon og
innsats. Dersom skolen iverksetter en lokal satsing
på vurdering for læring på bakgrunn av «svakt»
resultat, kunne man undersøkt om en slik satsning
hadde gitt utslag i sterkere sammenhenger neste
år. Dette er informasjon som vi ikke hadde fått
dersom vi kun hadde studert gjennomsnittet for
den enkelte skole.
Avslutning
I denne artikkelen har vi forsøkt å illustrere
hvordan Elevundersøkelsen kan brukes på andre
måter enn det vi tror er vanlig praksis. At sko-
lene selv skal gjøre tilsvarende analyser er nok
urealistisk, men det er mulig å lage løsninger
som gjør at tilsvarende eller lignende modeller
av sammenhenger kan bli generert og presentert
på Skoleporten. Elevundersøkelsen har utvilsomt
et stort potensial som kan bli utnyttet bedre. Ved å
studere for eksempel sammenhenger kan skolene
få mer detaljert og systematisk informasjon om
hvordan elevenes opplevelser av ulike aspekter av
læringsmiljøet henger sammen med viktige fakto-
rer som motivasjon, innsats og mestring. Vi tror
at slike modeller kan gi innspill til hvordan man
kan tenke når man arbeider med å videreutvikle
skolens undervisningsmetoder eller pedagogiske
plattform.
En slik bruk av Elevundersøkelsen krever tek-
nologisk tilrettelegging, men også en kompetanse
i å forstå og fortolke resultatene. I alle spørreun-
dersøkelser er det en usikkerhet rundt hvorvidt
spørsmålene måler det man ønsker å måle – og
dette gjelder også Elevundersøkelsen. Modeller
skal fortolkes og leses på bestemte måter, og dette
krever en viss teknisk-metodisk kompetanse, og
Bedre Skole nr. 4
■
2016
46