27 / 100
Hvordan yrkesretting og relevans
praktiseres i fellesfagene
■■
av anne
sigrid haugset og morten
stene
En utredning viser at de fleste lærere bruker et annet repertoar av arbeidsmetoder
når de underviser fellesfagklasser i yrkesfag enn det de bruker i studiespesialiserende
klasser. Yrkesretting kan øke gjennomføringsgraden når en dyktig lærer klarer å
gjøre undervisningen relevant. Men med mislykkede forsøk på yrkesretting risikerer
man bare å gjøre vondt verre for de svakeste elevene.
Trøndelag Forskning og Utvikling og NTNU Sam-
funnsforskning har gjort en utredning og analyse
av hvordan yrkesretting praktiseres i norske vide-
regående skoler i perioden 2012-2014. Oppdraget
fikk vi fra Kunnskapsdepartementet, og funn og
kunnskap fra prosjektet er aktivt tatt i bruk i for-
bindelse med utvikling og gjennomføring av det
nasjonale prosjektet Fellesfag–Yrkesretting–Rele-
vans (FYR). (FYR-prosjektet er beskrevet i denne
utgaven av Bedre Skole (Christiansen og Fjeld
2016). Utredningen vår var likevel ikke direkte
knyttet til FYR, men besto i å lage en kunnskaps-
status om faktisk praktisering av yrkesretting og
relevans i fellesfagene.
Tidligere forskning om yrkesretting
Da vi startet dette arbeidet med å se på tidligere
forskning om yrkesretting og relevans i fellesfa-
gene, fant vi relativt lite materiale (Stene, Haugset
og Iversen 2014). Mye av det som fantes av norsk
forskning, var dessuten casestudier og arbeider av
mer teoribyggende karakter, som ga liten oversikt
over praktisering av yrkesretting i nasjonal sam-
menheng. Men en del fellestrekk gikk igjen på
tvers av studier, rapporter, bøker og artikler:
•
Yrkesretting er et begrep som forstås og prak-
tiseres på flere ulike måter.
•
Skoleledelsen og organiseringen av lærernes
hverdag og arbeidssituasjon har stor betydning.
•
Det er likevel læreren som til syvende og sist
«står med handa på roret» og skal yrkesrette.
Både skoleledelsen, timeplanen, opplevelsen
av elevene behov, forholdet til eget og andres
fag, didaktiske ferdigheter og føringer i lære-
planer påvirker resultatet.
Det er krevende å lære av internasjonal forskning
når det gjelder yrkesretting. Dette er både fordi
«yrkesretting» er et norsk begrep tilpasset måten
vi har organisert yrkesfagopplæringen på, og
fordi enhver tilpasning av undervisning skjer i en
bestemt politisk og institusjonell kontekst som
sjelden er lik fra land til land. I Norge har yrkesfag-
lig videregående opplæring flere mer eller mindre
uttalte mål: Yrkesfagopplæringen skal sørge for
faglært, konkurransedyktig arbeidskraft til en
rekke yrker i mange sektorer og bransjer. Samti-
dig skal den skolebaserte delen av de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene også gi elevene mulighet
til å kvalifisere seg til høyere utdanning uten tids-
tap, ved å ta påbyggingsåret etter vg2. Å redusere
frafall og få størst mulig andel av ungdomskullene
gjennom videregående opplæring er et mål for
hele utdanningssystemet. Likevel – siden elevene
Bedre Skole nr. 4
■
2016
27