25 / 100
Nøkkelfaktorer for en
vellykket yrkesretting
En vellykket yrkesretting dreier seg i bunn og grunn om å få til et
fruktbart samarbeid mellom alle de lærerne som sammen deler
ansvaret for en gruppe yrkesfagelever.
For Jorunn Dahlback ved Høgskolen i
Oslo og Akershus ser ikke yrkesretting
noe som bare angår fellesfag, det drei-
er seg i like stor grad om å yrkesrette
programfagene slik elevene møter
dem i første klasse på videregående.
– Dette er elever som har forvent-
ninger om å gjøre noe praktisk og re-
levant, noe annet enn de drev på med
på ungdomsskolen. Jeg mener ikke at
elevene skal slippe å møte teori, langt
derifra, men de må få erfare en under-
visning som de opplever som relevant
for det yrket de sikter seg inn på, og da
er det for eksempel ikke tilstrekkelig å
holde på med generell fargelære hvis
du har tenkt til å bli møbelsnekker,
frisør eller blomsterdekoratør, sier
Dahlback. Fargelæren må spisses mot
det yrket elevene ønsker å utdanne seg
mot, eventuelt er nysgjerrig på, hvis
de enda ikke har tatt et endelig valg.
Det læreren ifølge Dahlback må
gjøre, enten det dreier seg om en
lærer i fellesfag eller programfag, er å
kartlegge klassen. Hva ønsker elevene
å bli? Eller hvis noen ennå ikke har be-
stemt seg, hvordan motivere eleven til
å ta et bevisst valg?
– Det er uhyre viktig at læreren
gjør denne kartleggingen og analysen
i starten av og underveis i skoleåret,
og at det hun finner ut blir liggende til
grunn for undervisningen. Det betyr
at læreren hvert år må justere planene
etter hvilke elever som befinner seg i
klassen, sier hun.
Lærerne må bevege seg inn i
hverandres fag
I tidlige forsøk på yrkesretting var det
en tendens til at man så dette som et
prosjekt for fellesfaglærerne, der disse
skulle sette seg sammen og finne fram
til hvordan de kunne tilpasse fellesfa-
gene til yrkesfagelevene. Det fungerte
ifølge Dahlback ikke særlig bra. Når
yrkesfaglærere og fellesfaglærere har
de samme elevene, så må de samarbei-
de. Det innebærer at fellesfaglærerne
må gjøre seg kjent med det elevene
møter i sin yrkesutdanning, og yrkes-
faglærerne må gjøre seg kjent med
målene i fellesfagene og trekke disse
inn i yrkesopplæringen. Alle lærerne
må altså bevege seg ut av sitt eget fag
og et stykke inn i de andre fagene.
– Men for å få til dette må lærerne
oppleve at de kommer i en vinn-vinn-
situasjon. Det vil si at undervisningen
blir bedre både innenfor fellesfagdelen
og yrkesfagdelen, og det er akkurat
det som pleier å skje når man får til et
vellykket samarbeid. Jeg hører stadig
lærere snakke om hvor mye mer moti-
verte og entusiastiske elevene blir når
de opplever en vellykket yrkesretting,
og dette blir en viktig motivasjon for
lærerne til å fortsette med dette, sier
hun.
Må få tak i de riktige lærerne
En viktig forutsetning for samarbeid
er at rektor er bevisst i sin måte å re-
kruttere lærerne i fellesfagene på.
– Alle nye lærere må spørres om
de faktisk er motivert for å arbeide
på tvers av fag. Det er ikke hvem
som helst som egner seg for å jobbe
på denne måten. En lærer som aller
helst ville arbeidet på studiespesiali-
serende, vil kanskje ikke egne seg så
godt i dette samarbeidet, sier hun.
Kun to studieretninger per lærer
Men selv når man har en gruppe lære-
re med den rette innstillingen, er man
ikke helt i mål. Ledelsen ved skolen
må inn og sørge for en organisering
som gjør et fruktbart samarbeid mulig.
– Lærere jeg snakker med legger
vekt på at ledelsen må finne tid og rom
for samarbeid. I praksis bør en lærer i
fellesfag konsentrere seg om én, eller
i høyden to, studieretninger. Ellers
blir det altfor mye å sette seg inn i, og
altfor mange å samarbeide med. Det
er også viktig at timeplanen blir satt
opp på en slik måte at lærere som har
de samme elevene kan få anledning til
å møtes, og til å løse opp timeplanen
for å jobbe tverrfaglig sier Dahlback.
Tekst og foto: Tore Brøyn
Jorunn Dahlback
25
Bedre Skole nr. 4
■
2016