22 / 100
mye større grad enn nå er tilfelle, har tatt i bruk
ulike typer – gjerne forskningsbaserte, elevakti-
viserende læringsmetoder (læring gjennom sam-
arbeid m.m.). Elevene skal være deltakere, ikke
tilskuere i skolen. De skal være subjekter i egen
læring. De skal ha ansvar. Det ansvaret må ikke
lærerne ta fra dem.
Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn
hva læreren gjør, og det er elevenes lærings- og
vekstresultater som er skolens selvsagte ultimate
mål. Skjer det ikke utvikling i form av bedre læ-
rings- og vekstresultater i klasserom og verksted,
er skoleutviklingsinnsatsen mislykket.
Målrettet ledelse
Skoleutvikling er også organisasjonsutvikling,
og derfor er skoleledelse en nøkkelfaktor. Det å
utvikle et skolesystem slik at elevenes lærings- og
vekstresultater blir bedre enn før, krever koor-
dinert ledelse fra staten, (fylkes-)kommunen og
skolene sin side. Systemendring er bare mulig når
utdanningsledere bygger kollektiv kapasitet i hele
systemet og i den enkelte skolen (Fullan, 2011).
Ledelse er svært viktig f.eks. for en skoles læ-
ringsresultater. Forskning viser (Udir, 2013) at
[…] det er en indirekte sammenheng mellom
det skoleledelsen gjør som faglig leder av lærer-
fellesskapet og elevenes læringsresultater [og
at] jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner,
sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om
skolens kjernevirksomhet, desto større er deres
innflytelse på elevenes læringsresultater
Tradisjonelt har vi i skolen «[…] et stort gap
mellom ambisjoner på den ene siden og praksis
i skolen på den andre siden» (Tronsmo, 2010),
og vi får ofte ikke de resultatene vi forventer. En
hovedårsak til dette er at en fylkeskommunes og/
eller skolens kvalitetsutviklingsarbeid gjerne ikke
er sterkt nok knyttet til det daglige læringsarbeidet
i verksted og klasserom. Forankring hos aktørene
og systemiske, kollektive medskapingsrutiner osv.
mangler. Kvalitetsvurdering har ofte manglet, ikke
minst når det gjelder sluttresultatene, som i sin
tur skal brukes som grunnlag for videre utvikling.
I en tid da mye utviklingsenergi i skolesystemet
brukes på de delvis nye innsiktene som organi-
sasjonsteoretikerne har levert de siste årene, er
det viktig at også profesjonelle pedagoger bidrar
til helhetstenkningen. Skolens glødende punkt,
elevenes læring og vekst, må alltid stå i sentrum
for ethvert kvalitetsutviklingsarbeid i skolen. Hva
skulle vi ellers utvikle skolen for?
Veien videre
Undervisningen i fellesfagene skal tilpasses det
enkelte utdanningsprogram. Det vil si at den skal
være relevant for programfaget. Det er, som sagt,
slått fast i forskriften til opplæringsloven paragraf
1-3. Skolesystemets arbeid med yrkesretting og
relevans er altså ikke valgfritt.
Det er store gevinster å hente på såkalt aktivt
skoleeierskap som etablerer tett dialog og forplik-
tende samarbeid mellom skoleeier, fylkeskom-
munal administrasjon og skolene. FYR-satsingens
suksess er avhengig av at ledelsen i fylkeskom-
munen kontinuerlig har fokus på innsatsen ved
blant annet regelmessig å følge opp hver enkelt
skoles rektor, først og fremst i hennes arbeid med
å fremme lærernes kollektive innsats. Uten tett
samarbeid mellom de ulike nivåene er det van-
skelig å se for seg varig kultur for yrkesretting og
relevans på den enkelte skole.
Når FYR avsluttes som den store og omfat-
tende satsingen den har vært, er håpet at skolene
gjennom kompetanseutvikling, organisatoriske
tiltak og trening på samarbeid er godt i gang
med å utvikle en god samarbeidskultur mellom
fellesfagene og programfagene. Men for å få en
slik samarbeids- og delingskultur til å sette seg
i organisasjonen, må fokuset på dette arbeidet
holdes fast.
Skolelederne må fortsette å legge til rette for
gode samarbeidsarenaer der konkrete erfaringer
blir delt, fortsette å etterspørre ny og resultatska-
pende praksis for yrkesrettet og relevant under-
visning – i et lærende arbeidsmiljø der erfaringer
skolen gjør, blir vurdert og kursen justert. Det er
trolig ikke mulig å finne eksempler på et varig vel-
lykket pedagogisk utviklingsarbeid der skoleleder
ikke har vært sterkt engasjert. I et slikt perspektiv
TEMA
YRKESRETTING
Bedre Skole nr. 4
■
2016
22