Bedre skole nr. 4 -2016

lærerutdanningsinstitusjoner vært invitert til na-

sjonale fagkonferanser om samarbeid om yrkesret-

ting og relevans.

Yrkesretting og relevans

Trøndelag forskning og utvikling (TFoU), som har

hatt et forskningsoppdrag knyttet til FYR i 2014,

plasserer yrkesretting av fellesfagene i et spen-

ningsfelt mellom skolens ansvar for å inkludere

lavt presterende elever, sikre elever mulighet til

høyere utdanning og å møte arbeidslivets kom-

petansekrav (TFoU 2014-2).

Her har man delt lærernes praktisering av yrkes-

retting i fire kategorier (jf. Figur 1):

1. Forenkle og «senke lista»

2. Bruke eksempler fra programfaget i fellesfags-

undervisningen

3. Bruke fellesfaget som redskapsfag i program-

faget

4. Samarbeide over tradisjonelle faggrenser om

felles prosjekter, felles tilnærminger og planer

slik at undervisningen går opp i en høyere

enhet – for eleven

Alle disse formene kan være del av repertoaret

og kan være relevante. Det er selvfølgelig slik at

yrkesretting er ulikt fra fag til fag, men det er også

slik at hva elevene opplever som relevant, er veldig

forskjellig (jf. f.eks. kjønn, sosioøkonomi, ven-

nemiljø, geografi osv.)

Yrkesretting og relevans er uansett redskaper

for å skape differensiert og variert undervisning.

Og som TFoU påpeker, er dette viktige redskaper

i hendene på trygge lærere med en god relasjon til

elevene. Har læreren ikke en god relasjon til elev-

ene sine, kan yrkesretting virke påtatt og mot sin

hensikt, oppsummerer TFoU. For alle lærerne vil

samarbeidet mellom programfaglærere og felles-

faglærere være viktig og nyttig som læringsarena.

Både elevenes og lærernes opplevelse av rele-

vans i undervisningen vil kunne bidra til at elevene

mestrer læringsarbeidet sitt bedre enn før, og at

de blir mer motivert. De didaktiske valgene for

yrkesretting som fellesfaglærerne må gjøre, er av-

hengig av en rekke faktorer. Trøndelag forskning

og utvikling understreker i sin rapport at både

internasjonal og norsk forskning peker på følgende

forhold som har betydning for fellesfaglærerens

valg av strategi:

•

Organisering av skolehverdagen (bl.a. time-

planlegging, inndeling i klasser, antall elever)

•

Fellesfaglærerens opplevde faglige handlings-

rom, i forhold til læreplan, vurderingsordning

og eget fags faglige integritet

•

Fellesfaglærerens didaktiske repertoar og

evne til å veksle mellom måter å undervise på

•

Fellesfaglærerens kunnskap om yrket og

programfagene

•

Hvor sterkt læreren opplever at behovet for yr-

kesretting er i den aktuelle klassen (f.eks. sær-

trekk ved programmet elevene hører til, hvor

mange som planlegger påbygging, elevenes

oppfatninger av fellesfaget) (Trøndelag fors-

kning og utvikling, Rapport 2014:1 s. viii-ix)

FYR som kollektiv kapasitetsbygging

Fra 2011 var FYR designet som et kompetanseut-

viklingsprogram for enkeltlærere med utgangs-

punkt i fellesfagenes kompetansebehov. Nasjonale

sentre (Fremmedspråksenteret, Lesesenteret,

Matematikksenteret, Naturfagsenteret, Skrive-

senteret) fikk en sentral rolle i å utvikle fellesfa-

gene i retning av høyere grad av yrkesretting og

relevans.

Under Utdanningsdirektoratets ledelse har

FYR-satsingen blitt mer enn det å yrkesrette fel-

lesfagene som prosjekt for den enkelte lærer. I

perioden 2014–2016 har FYR vært et program der

hovedvekten er lagt på å utvikle en samarbeidskul-

tur mellom fellesfaglærere og programfaglærere og

å utvikle skolens kollektive kapasitet. Programfag-

lærerne er viktige som premissleverandører for

TEMA

YRKESRETTING

Bedre Skole nr. 4

■

2016