Bedre skole nr. 4 -2016

for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskolen i

Bergen oppsummert den erfaringsbaserte kunn-

skapen om samme tema. Dette har resultert i to

rapporter, en systematisk kunnskapsoversikt (Lil-

lejord mfl. 2016) og en beskrivelse av anerkjent

god praksis i norske ungdomsskoler (Tjomsland

mfl. 2016). I tillegg har Norges idrettshøgskole

(NIH) skrevet en synteserapport som sammenfat-

ter forskningskunnskapen og den erfaringsbaserte

kunnskapen (Kolle mfl. 2016).

Med utgangspunkt i den samlede kunnskapen

i synteserapporten har Norges idrettshøgskole

utviklet to modeller som skal prøves ut i norske

ungdomsskoler og forskes på. Den ene modellen

er en tradisjonell utprøving av hva man kan oppnå

ved å innføre

mer

fysisk aktivitet i skolen. Her skal

det altså måles ommer kroppsøving eller aktivitet

i friminutt og andre fag enn kroppsøving har ef-

fekt på elevenes fysiske og psykiske helse, deres

læringsmiljø og læringsutbytte. Den andre model-

len har et mer pedagogisk design og forutsetter at

elevene er aktivt med på å velge aktiviteter, orga-

nisere aktivitetene og gjennomføre dem. Målet

er at de skal være mer fysisk aktive, men de skal

altså selv velge middelet. En annen forutsetning i

modellen er at elevene skal være aktive

sammen

Antakelsen er at de sosiale innslagene i den fysiske

aktiviteten kan motivere flere til å delta og til å

holde ut.

Forskningen skal gjennomføres som randomi-

serte kontrollerte forsøk (RCT), en metode som

er mye brukt i helseforskning. Det går for å være

den aller beste metoden når målet er å finne effekt

av et tiltak. Den kan for eksempel brukes til å finne

effekt (og bivirkninger) av medikamenter og effekt

av nye behandlingsmetoder. I randomiserte kon-

trollerte forsøk velger forskerne ut en eller flere

forsøksgrupper og en eller flere kontrollgrupper.

Mens forsøksgruppen prøver ut et tiltak (somman

vil måle effekten av), skal kontrollgruppen ideelt

sett fortsette som før.

En systematisk kunnskapsoversikt

I oppdraget fra Utdanningsdirektoratet ble Kunn

skapssenter for utdanning bedt om å utarbeide

en systematisk kunnskapsoversikt som svarte på

følgende spørsmål:

Hvilke former for fysisk aktivitet har positiv

effekt på ungdomsskoleelevers læringsutbytte,

fysiske og psykiske helse og skolens lærings-

miljø?

Arbeidet med en systematisk kunnskapsoversikt

kjennetegnes av systematikk og transparens i

hele prosessen fra søk etter forskningslitteratur

til sammenstilling av studiene. Systematiske søk

sikrer at all forskning som er publisert i et visst

tidsrom (i dette arbeidet fra 1. januar 2010) og som

er relevant for kunnskapsoversiktens forsknings-

spørsmål, blir fanget opp. Flere forskere vurderer

studienes kvalitet og relevans, og det er de beste

og mest relevante artiklene som blir inkludert for

endelig analyse. I denne systematiske kunnskaps-

oversikten er 30 studier inkluderte.

I gjennomgangen av studier viste det seg, som

nevnt i innledningen, at mens det er svært mange

som har undersøkt fysisk aktivitet blant barn, er

det atskillig færre som har undersøkt effekt av fy-

sisk aktivitet blant ungdom – og enda færre som

spesifikt har undersøkt ungdomsskolen. I mange

studier deltar både barn og unge, det vil si at inter-

vensjonen inkluderer deltakere for eksempel fra 6

til 16 år. For å kunne besvare forskningsspørsmålet

på en god måte har derfor Kunnskapssenter for

utdanning også inkludert studier som har un-

dersøkt effekt av fysisk aktivitet blant barn. Når

skoler skal prøve ut tiltak med fysisk aktivitet,

blir det viktig å ta hensyn til at barn og unge har

fakta

Cluster randomisert kontrollert studie

En cluster randomisert kontrollert studie (RCT) er en type studie

hvor grupper av individer (f.eks. skoler) i motsetning til enkelt-

individer, er randomisert (tilfeldig utvalgt).

Randomiserte kontrollerte studier representerer en ekte ekspe-

rimentell design der utvalget av forsøkspersoner (eller forsøks-

skoler) fordeles tilfeldig på en eksperiment- og en kontrollgruppe.

Randomiserte kontrollerte forsøk regnes som gullstandarden

for studier av årsakssammenhenger, og har mulighet for å påvise

effekt (blir derfor iblant benevnt som effektstudier).

Bedre Skole nr. 4

■

2016