Bedre skole nr. 4 -2016

Lærerkulturer

Et ekspertutvalg slår fast i rapporten

Om lærer-

rollen. Et kunnskapsgrunnlag

at norske lærere

synes ha et svakere profesjonsfellesskap enn en del

andre profesjoner. I boka

Gjennomføring av utdan-

ningsreformer i kunnskapssamfunnet

(Dale, Gilje,

Lillejord (2011)) peker forfatterne på at det i liten

grad er utviklet felles standarder for undervisning

og vurdering, at lærere bare sjelden løser proble-

mer sammen, og at de har en svak tradisjon for

kollektiv kunnskapsutvikling. Det er en utfordring

å utvikle et profesjonelt felles vokabular.

Et sentralt innholdselement i FYR-satsingen

er altså å styrke fellesfaglæreres og programfag-

læreres kompetanse. Fellesfaglærere og pro-

gramfaglærere kommer fra ulike fagtradisjoner

med ulik type kompetanse og ulike lærings-

tradisjoner. Miljøer med ulike tolknings- og

handlingsprinsipper kan leve side ved side på en

og samme skole. Men lærerne har felles elever og

felles mål om at elevene skal få mest mulig ut av

opplæringen. Og de har som felles prosjekt å gi

hver enkelt elev et best mulig grunnlag for å klare

seg godt videre i livet.

Jo mer vi jobber med og utvikler FYR, jo tyde-

ligere ser vi at det er samarbeidet og de kollektive

refleksjonsprosessene mellom fellesfaglærere og

programfaglærere som er nøkkelen til en bedre

og mer sammenhengende og relevant opplæring

for elevene. Et samarbeid på tvers av ulike fagtra-

disjoner kan bare basere seg på gjensidig respekt

for hverandres kompetanser og læringskulturer.

Samarbeidet kan være en utfordring fordi man

blir nødt til å sette ord på og begrunne ulikheter

når det gjelder verdier, praksisteorier, antakelser

osv. som ligger under de måtene man er vant til

å jobbe på. Det kan være samarbeid på tvers av

lærings- og fagtradisjoner, på tvers av skiller mel-

lom teori og praksis og i mange tilfeller også på

tvers av ulike elevsyn. Det handler om å bygge ned

kulturgrenser mellom fagtradisjoner ved å utvikle

nye språklige relasjoner mellom etablerte lærer-

kulturer. Det er altså et mål å bygge en bærekraftig

felles kultur for samarbeid om yrkesretting og

relevans i opplæringen. Et slikt samarbeid bidrar

til likeverd mellom yrkesfagene og fellesfagene

og økt gjensidig respekt for hverandres faglige

kompetanser.

Den kollektive kapasitetstenkningen står i

motsetning til tradisjonelle, individualistiske

utviklingsstrategier. Status quo blir utfordret når

lærere gjennom ikke-instrumentelt samarbeid

planlegger, underviser, vurderer og utvikler un-

dervisningspraksisen sin. Taus kunnskap, som det

er mye av i skolen, blir eksplisitt formulert. Slik

kan en skoles tidligere privatiserte kunnskapsbase

tilføre skolens utviklingsmiljø svært verdifulle

innsikter. Hvor mange profesjonelt «ensomme»

lærere finnes det ikke i skolesystemet vårt – læ-

rere som gjennommange års praksis aldri har fått

tilbakemelding eller veiledning om deres egen

pedagogiske praksis? Hvor mange konferanser

har ikke norske skolefolk vært på uten at det har

endret det aller minste på deltakernes pedagogiske

praksis enn si den aktuelle skolens læringskultur?

Den enkelte skole som lærende organisasjon

I denne sammenhengen velger vi å nevne bare

noen få momenter når det gjelder temaet lærende

organisasjoner.

Elevperspektivet

Kunnskap om elevene og elevmedvirkning er

sterkt underbrukte ressurser i skolen. I en tid når

det (endelig!) blir fokusert på skolen som orga-

nisasjon, kvalitetsvurdering og ledelse, er det lett

å miste fokus på skolens glødende punkt, nemlig

elevenes læring og vekst.

Tom Tillers utsagn om at «det er vanskelig å

realisere idealet om eleven som hel person uten at

lærerne og skolens personale for øvrig bestreber

seg på å se verden fra elevenes ståsted» (Tiller,

1986) er stadig gyldig. Ikke desto mindre blir det

ofte slurvet fra både leder- og lærerhold i skolen

når det gjelder å etterleve denne innsikten.

Arbeidet med yrkesretting og relevans skal

blant annet føre til økt kvalitet i opplæringen og

dermed økt gjennomføring i videregående opp-

læring. En nøkkel til suksess i denne innsatsen

er å la elevene være subjekter i egen læring. Det

er et mysterium for oss at ikke den videregående

skolen, særlig i de såkalt «teoretiske» fagene, i

Bedre Skole nr. 4

■

2016