FORGRUNN
Over 3000 lærere får tilbud om videreutdanning
Aldri før har så mange lærere søkt
om videreutdanning, og aldri før har
så mange lærere fått godkjent sine
søknader, hevder kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen. Kommunene
godkjente over 4000 søknader om
videreutdanning innen fristen 15. april
i år. Det er dobbelt så mange som i
fjor. Over 3000 lærere får dermed
plass på videreutdanningstilbud
neste skoleår.
Interessen er spesielt stor når det
gjelder matematikk og naturfag, både
blant lærere og skoleeiere. Ifølge
kunnskapsministeren vil kommunene
ikke få noen vikarutgifter i forbindelse
med videreutdanning i matematikk
og naturfag. Dette gjelder også den
nye stipendordningen, som staten
dekker i sin helhet. Stipendet er på
100.000 kroner for 30 studiepoeng,
og kan komme i tillegg til full lønn.
450 lærere som tar videreutdanning
i matematikk og naturfag, får tilbud
om stipend gjennom denne nye ord-
ningen.
Barn og medier
Medietilsynet ser en betydelig økning i
bruk av nettbrett og smarttelefoner hos
de yngste barna. Det kommer fram i
Barn
og medier-undersøkelsene for 2014,
som
ble lagt fram 28. april. Omtrent ett av
tre barn mellom 5 og 8 år har nå tilgang
til eget nettbrett. I 2012 var det kun 3
prosent for denne aldersgruppen. 6 av
10 mellom 12 og 14 år oppgir at de har
eget nettbrett.
Gjennomsnittsalderen for barnas
første mobil ligger nå på åtte år, og 83
prosent av barn mellom 9 og 16 år har
en smarttelefon, mot 67 prosent for
kun to år siden. For nettbrett er bruken
også vokst med over 20 prosent. Én av
effektene dette har fått, er at flere barn
leser nyheter daglig, og det gjør de på
mobil eller nettbrett.
Ingen økning i digital mobbing
Selv om det blir flere og yngre brukere av
nettbrett og smarttelefoner, så øker ikke
nettmobbing, faktisk går den tilbake med
en prosent, til fire prosent. Antallet barn
og unge som opplever ubehageligheter
på nett eller mobil, er også stabilt.
Kvifor er dei best?
Elevane i skulane i Sogn og Fjordane
oppnår betre resultat i lesing, engelsk
og matematikk enn elevane alle andre
stader i landet når ein korrigerer for for-
eldras utdannings- og lønsnivå. Det har
dei gjort siden 2006. No vil forskarane
gjennom prosjektet
Lærande regionar
finne ut kvifor.
12 forskargrupper rundt om i landet
arbeider med spørsmålet, og på Høg-
skulen i Sogn og Fjordane (HiSF), i
Sogndal, sit prosjektleiar Göran Söder-
lund. Svara legg dei fram til neste år.
– Vi forskar på ein måte baklengs,
seier Söderlund til Bergens Tidende,
referert på HiSFs heimeside. – Vi veit
svaret, og vi skal finne ut kvifor.
Forskere med nei til
PISA
Over 80 forskere fra flere land har
skrevet et protestbrev mot evalu-
eringsprogrammet PISA (= Pro-
gramme for International Student
Assessment), melder svenske Lärar-
nas tidning. Brevet er publisert i den
engelske avisa The Guardian.
Forskerne hevder PISA-målingene
kan skade elevene. De krever må-
lingene forbedret på en lang rekke
punkter, og de ber om at neste runde
med PISA-målinger utsettes til forbe-
dringene er gjennomført.
Forskerne kritiserer blant annet de
internasjonale sammenligningene,
idet de hevder landenes resultater
ofte er usammenlignbare av ulike
årsaker. De er også opprørte over det
de kaller OECDs PISA-ansvarlige An-
dreas Schleichers lettvinte avvisning
av all PISA-kritikk.
En svensk forsker som har vært
med på å underskrive brevet, sier
svenske politikere lar være å ta opp
PISA-kritikk fordi de enten ikke for-
står noe av det hele, eller fordi de er
redde for å gjøre det – de skyver heller
ansvaret over på lærerne.
Foto: © eurobanks
4
Bedre Skole nr. 2
■
2014
