Tvilskonferansen 2014:
Tvil og ytringsfrihet hører sammen
Hvorfor begår marxister overgrep, og hvorfor begår høyt skolerte
psykiatere overgrep? Disse spørsmålene skapte tvilen i den til
da så skråsikre Thorvald Steen.
■
■
tekst
:
arne
solli
,
første
steg
På begynnelsen av 1970-tallet var Thor-
vald Steen (nå 60) marxist-leninist, leder
av malergruppa og hovedverneombud
ved Gaustad sykehus. Som en som fulgte
både de politiske kampene i land i den
tredje verden og Gaustad-psykiaternes
opptreden overfor pasientene tett, ble
tvilen skapt i ham. Dette er en prosess
forfatteren Steen blant annet har skildret
i essaysamlingen
Den besværlige historien.
Ni førsøk
(Oktober forlag 2014).
– Jeg fikk problemer med m-l-ernes
lære om den historiske materialismen.
Jeg begynte å reagere imot den tanken at
ett samfunn kan befinne seg på et «høy-
ere nivå» enn et annet. Mener man dét,
betyr det jo indirekte at man er med på
å undertrykke land på et «lavere nivå».
Det innebærer også etter min mening at
man godtar henrettelser i land der pro-
duksjonsnivået ikke er så høyt – og det er
jo uholdbart, sier Steen.
– Jeg har innsett at marxisme som
ikke har tvilen i seg, kan bli farlig, sier
han. – Det gjelder særlig hvis man mener
å vite hvordan historien utvikler seg gjen-
nom den historiske materialismen.
– Samtidig, som håndverker ansatt
ved Gaustad sykehus i Oslo og etter
hvert hovedverneombud der, begynte jeg
å legge merke til særegenheter ved visse
psykiatere ved sykehuset. Jeg fikk til slutt
den oppfatning at de kunne være svært
farlige for pasientene sine, ettersom de
var så skråsikre i diagnosene sine. Denne
observasjonen, sammen med mine iakt-
takelser av marxismen, var med på å
skape tvilen i meg, sier han. – Ved en
anledning drev de nye tankene meg til å
ødelegge et elektrosjokkapparat!
Hadde det bra i m-l-bevegelsen
Etter en tid med politisk interesse og
mye lesing, havnet han som 18-åring i
AKP (ml). Steen beskriver sin tid i m-l-
bevegelsen som god og positiv: – Jeg har
faktisk ingen trist historie å berette. Det
har sikkert vært begått overgrep i AKP
(ml) som i andre partier her i landet, men
selv opplevde jeg ikke å bli undertrykt.
Tvert om, jeg som interesserte meg for
en rekke temaer som absolutt ikke var
«in» i m-l-bevegelsen, som billedkunst
og filosofi utenom marxismen, ble faktisk
heller stimulert i mine interesser.
Det var Kina-spørsmålet som brakte
Steen på kant med «rørsla»: - Jeg trodde
på den tiden at Kina var noe kvalitativt
bedre enn Sovjetunionen, som jeg alltid
har bekjempet, både i skolebevegelsen
og i fagbevegelsen. Men jeg reagerte på
Kinas Tibet-politikk, og markerte meg
ved å gå imot den.
– Min motstand mot den historiske
materialismen fikk dessuten konsekven-
ser for mitt syn på ytringsfrihetsarbeid
– jeg arbeider for at ytringsfriheten skal
være et universelt gode. Dette synet førte
meg for alvor inn i en konflikt med den
marxistiske tenkningen.
Et programskrift for tvil
Steens vei i retning den konstruktive tvi-
len tok ham ti år å gå innen han begynte
å skrive skjønnlitterært. Han har blant
annet skrevet historiske romaner om
Charles Darwin, Sigurd Jorsalfar og Ri-
kard Løvehjerte, i tillegg til romaner av
selvbiografisk art. Essaysamlingen
Den
besværlige historien. Ni forsøk
kom i januar
i år.
10. og 11. september blir Thorvald
Steen å treffe i Bergen, der han vil være
en av forgrunnsfigurene under årets
tvilskonferanse.
– Jeg ble overrasket over å bli spurt,
men kunne ikke si nei da jeg fikk vite at
mine litterære arbeider nærmest befinner
seg i brennpunktet for årets konferanse,
sier han. – Dette gjelder ikke minst
Den
besværlige historien. Ni forsøk
, som ifølge
arrangøren faktisk kan oppfattes som et
programskrift for konferansen.
Konferansens tittel er
Seg selv – nok
,
og denne ibsenske formulering med
flere bunner kan også oppfattes som et
angrep på den skråsikkerheten Steen er
en bekjemper av.
Thorvald Steen, som ser på tvil som en
konstruktiv egenskap, skal til årets tvils-
konferanse i Bergen. Opplev ham der, sjekk
(foto: Mimsy Møller/Samfoto).
11
Bedre Skole nr. 2
■
2014
