måler. Likevel brukes de i stor grad som bevis på
for eksempel at «Norge har en realfagskrise»
(Torbjørn Røe Isaksen 2013).
Det å la offentlig virksomhet styres etter tall og
rankinger, er blitt vanlig, som en del av en bølge
av new public management-reformer i offentlig
sektor. Disse reformene har bidratt til at eleven
nå blir sett på som «human kapital» som skal
bidra til landets økonomiske konkurranseevne.
Videre blir økt kvalitet ofte diskutert i forhold
til hvordan skolen forbereder elever til å kunne
konkurrere på et globalt marked. Forskning viser
at OECD gjennom PISA-undersøkelsen bidrar til
å motivere land til å endre sine utdanninger for å
forbedre sine testresultater uten at det formelt er
inngått noen avtaler om at land skal gjøre dette
(Bogdandy & Goldman 2012). Ingen ser ut til å
ha noe ønske om å havne på bunnen i en kunn-
skapstest. På denne måten har OECD gjennom
PISA lykkes med å få stor innvirkning på skolen
over store deler av verden.
Konsekvenser for skolen
Selv om PISA og andre internasjonale kunnskaps-
tester i seg selv ikke tar så lang tid å gjennomføre,
viser forskning at disse testene bidrar mer til tes-
ting i skoler verden over (Grek 2009; Weisman
2010; Bulle 2011; Bogandy & Goldman 2012;
Lingard et al 2013; Simola et al 2013; Takayama,
2013). Også i Norge har «PISA-sjokket» ført med
seg store skolereformer og større tro på testing av
elever (Hatch 2012). Utdanningsforbundet fant i
en undersøkelse i 2013 at en gjennomsnitts 8.-klas-
sing i osloskolen gjennomførte 100 tester i året
(Utdanningsforbundet 2013). Norge ligger likevel
langt bak land som USA når det gjelder testing
i skoler. Der kan lærere risikere å miste jobben
dersom de ikke oppnår forventede testresultater,
og skoler blir lagt ned dersom de ikke leverer gode
nok resultater.
Men hva om disse testene også måler kunn-
skap om klima og bærekraftig utvikling? Kunne
det ikke da bare være bra at det blir stilt litt større
krav til lærere og elever?
For å kunne svare på det, må vi forstå mer
av hva en utdanning for bærekraftig utvikling
innebærer. Miljøundervisning og senere utdan-
ning for bærekraftig utvikling (UBU) har vokst
frem som egne fagfelt med konferanser, tidsskrift
og mange hyllemeter med bøker. Det sier seg selv
at det i denne litteraturen ikke finnes en enkelt
forståelse av hva en bærekraftig undervisning vil
si. Likevel er det noe som går igjen i beskrivelsen
av en bærekraftig skole.
Tverrfaglighet
. Problemstillinger innen klima
og bærekraft kan ikke forstås uten at man krysser
faggrenser. Sentralt i en utdanning for bærekraf-
tig utvikling vil derfor være å legge til rette for
tverrfaglig arbeid (Mc. Keown 2002; UNESCO
2005, 2012).
Systemtenkning.
Et mål for en utdanning for
bærekraftig utvikling vil være å lære å se ting fra
ulike perspektiv, kunne analysere og diskutere hel-
ler enn å finne frem til et rett svar (Colucci-Gray
et al 2006).
Samarbeid, empati, kreativitet og aksjonskom-
petanse
ansees i en utdanning for bærekraftig ut-
vikling som kompetanser som er like viktige for
elever å utvikle som teoretisk kunnskap ( Jensen &
Schnack 1997; de Haan 2006, 2010; Gadotti 2008,
2010; Stibbe 2009; Mogensen & Schnack 2010;
Sterling 2010; UNESCO 2012).
Uteundervisning og kontekstuell forståelse
Spørsmål om bærekraft handler om lokale så vel
som globale problemstillinger. I en utdanning for
bærekraftig utvikling vil grensene mellom klasse-
rommet og nærmiljøet viskes ut (UNESCO 2004;
Sterling 2010; Dillon 2012; Krogh og Joly 2012).
Skolen som en bærekraftig enhet.
En utdanning
for en bærekraftig utvikling vil ikke bare fokusere på
det som skjer inne i klasserommet, men også rette
oppmerksomheten mot hva elever lærer gjennom
måten skolen drives på
.
Det kan dreie seg om alt fra
kildesortering, strømsparingstiltak og skolehager
til økologisk kortreist mat i kantiner og bevissthet
knyttet til miljøvennlig transport til skolen, skoletu-
rer osv. En målsetning vil være at elevene gjennom
å gå på skolen kan lære å leve på en mer bærekraftig
måte (Gadotti, 2009, Sterling 2010).
Selv om denne listen av særtrekk ved bære-
kraftige skoler er forenklet, viser den at man i
en bærekraftig skole i tillegg til den teoretiske
Bedre Skole nr. 2
■
2014
15
