Mobbetallene synker
– men tallene reflekterer kanskje ikke virkeligheten
Tallene fra elevundersøkelsen rapporterer om at mobbing i 2013 er betydelig
lavere enn i 2012. Fra et relativt stabilt nivå på rundt 6,8 prosent over flere år,
viser tallene fra Elevundersøkelsen at bare 4,2 prosent av elevene rapporterer
ommobbing. Det burde det ha vært grunnlag for feiring – hvis vi hadde vært
sikre på at tallene reflekterer virkeligheten.
Utdanningsdirektoratet erkjenner selv at
endringene i Elevundersøkelsen gjør det
vanskelig å sammenligne med tidligere
år, ettersom man har gjort visse endrin-
ger i undersøkelsen som kan ha påvirket
elevenes forståelse av spørsmålet om
mobbing.
Marit Hognestad i Utdanningsdirekto-
ratet sier at endringene i undersøkelsen
er gjort av tre grunner. For det første
ønsket man å oppdatere undersøkelsen
i henhold til nyere forskning, blant annet
på det som handler om læringsmiljø. For
det andre ønsket man å gjøre den mer
egnet til lokal oppfølging av resultatene.
Undersøkelsen var dessuten for omfat-
tende, man ønsket å gjøre den kortere.
– Når man gjør endringer, så vil man
alltid risikere at det blir vanskelig å sam-
menligne med tidligere år, sier Hognestad.
Metodikken for klartlegging er endret
Erling Roland ved Nasjonalt senter for læ-
ringsmiljø og atferdsforskning i Stavanger
mener det er to faktorer som gjør at un-
dersøkelsen fra 2013 kan være vanskelig
å sammenligne med tidligere år.
– For det første ble tidspunktet for
undersøkelsen flyttet fra våren til høsten.
Det
kan
ha betydning når svarene man
får, baserer seg på en kortere periode der
eleven naturlig nok har gjort seg færre
erfaringer, sier han.
Men mer alvorlig er ifølge Roland at
selve metodikken som ble brukt for å
kartlegge, er endret.
– Jeg tror hvem som helst som tar en
rask titt på spørsmålene i undersøkelsen
vil kunne se dette. Problemet er at før
man kommer til spørsmålet om eleven
er blitt mobbet, så kommer det en rekke
spørsmål som har å gjøre med faktorer
som man vanligvis ville hatt med i en un-
dersøkelse om mobbing, det vil si erting
og ulike former for krenkelser. Faren er
at når eleven allerede har svart på disse,
så vil i alle fall noen av dem tro at de ikke
engang til skal svare på det samme når
de blir spurt om mobbing. Spørsmålene
har på en måte «brent ut» temaet før
man kommer til mobbespørsmålet, og
vi kan få en feilaktig rapportering sam-
menlignet med tidligere år.
I årene 1995 til 2008 bidro du selv med
landsdekkende undersøkelser for å kartlegge
mobbetall, hvorfor sluttet dere med dette?
– Det viste seg praktisk umulig å ha
to slike undersøkelser; vår egen og den
obligatoriske Elevundersøkelsen. Det er
grenser for hvor mange skjema folk kan
ta seg tid til å svare på, og da Elevun-
dersøkelsen kom, måtte vi basere oss på
denne om de landsdekkende trendene.
Trenger fortsatt spesifikke tiltak
mot mobbing
Er det noen grunn til at vi vil kunne begynne
å se lavere mobbetall i skolen?
– Vi har hatt en lang periode nå med
relativt høye mobbetall. Den rødgrønne
regjeringen lyktes ikke i å holde trykket
oppe på samme måte som Bondevik-
regjeringen, i alle fall ikke i starten. Og da
steg tallene igjen. Men det skjer en del
positivt nå: Man har gått inn med direkte
støtte til fire internasjonalt anerkjente
mobbeprogrammer, noe som bidrar til
fagmiljøet rundt mobbing, og som gjør
at skolene kan ta et godt program i bruk
til en overkommelig pris. Vi har også
fått Djupedalutvalget som skal vurdere
tiltak mot mobbing, og vi har nylig fått et
nasjonalt prosjekt som skal støtte skoler
som i særlig grad sliter med mobbeproble-
matikk. Det blir spennende å se om den
nåværende regjeringen vil holde trykket
innenfor dette arbeidet oppe. Personlig
er jeg særlig opptatt av at vi ikke bare må
satse på å bedre skolemiljøene generelt,
men at vi fortsatt må ha spesifikke tiltak
som retter seg direkte mot mobberne og
de som blir mobbet. Forskningen viser at
vi trenger begge deler dersom vi skal lyk-
kes i å redusere mobbing i vesentlig grad,
sier Roland.
Foto: © Farina3000
Bedre Skole nr. 2
■
2014
