FORGRUNN
Rapport om virkemidler mot
mobbing
Djupedalutvalget kommer til å forsere
arbeidet med tiltak mot mobbing og
vil avlevere sin rapport allerede før
neste påske. Rapporten skal syste-
matisere kunnskapen rundt mobbing
og bidra til å forklare hvorfor mob-
bing forekommer i større grad på
enkelte skoler enn på andre.
– Dette er et omfattende og viktig tema
– det dreier seg om enkeltpersoner og
familier som kan få ødelagt livene sine,
sier han, og bruker Haagen Poppes inn-
legg på Høyres landsmøte som eksempel
på hvor aktuell og alvorlig denne saken
er. Poppe fortalte blant annet hvordan
han som ung, ensom og venneløs gutt
var blitt dratt ut av klasserommet i Aren-
dal og kastet i en fontene som noen på
forhånd hadde tisset i. Opplevelsene
resulterte i psykiske vansker og selv-
mordstanker.
– Jeg opplever at kunnskapsminis-
teren nå er en pådriver for at vi skal få
resultatene av utvalgets arbeid så raskt
som mulig, og at tiltak skal kunne settes
i verk, sier Djupedal. Fristen for levering
av rapporten var opprinnelig 1. juni 2015,
men nå satser man på å knipe inn noen
måneder, slik at rapporten skal foreligge
allerede før neste påske.
Skal se på regelverk, begrepsbruk
og nettmobbing
Ifølge Djupedalutvalgets mandat skal
man blant annet gå gjennom og grun-
dig vurdere regelverket på bakgrunn av
erfaringer med manglende oppfølging
og alvorlige mobbesaker med store
konsekvenser. Utvalget skal også vurdere
hvilke begreper man bruker på feltet og
vurdere hvor grensene for skolens an-
svar går, spesielt med hensyn på digitale
medier, som har en tendens til å viske ut
skillet mellom skole og fritid.
Djupedal innrømmer at det er en om-
fattende oppgave man har tatt på seg.
Det er neppe noen områder innenfor
feltet mobbing i skolen som ikke vil bli
underlagt gransking. For tiden samler
man forskningsresultater og reiser rundt
og oppsøker både norske og internasjo-
nale fagmiljøer.
– Jeg tror rapporten kommer til å bli
voluminøs, men for oss er det et mål å
unngå en lang smørbrødliste med tiltak.
Vi kommer heller til å begrense oss til
noen få som vi vet at virker, sier Djupedal.
UiB høyt på EU-ranking
Universitetet i Bergen (UiB) får topp-
karakterene A og B for sin forskning og
sin internasjonale orientering av den
EU-finansierte universitetsrangeringen
U-Multiranks, melder UiB på sin hjem-
meside.
Rektor Dag Rune Olsen er glad for
en B på siteringsrate: «Selv om vi ikke
er det største universitetet med mest
penger, viser det at forskningen som
gjennomføres her, holder høy kvalitet og
har gjennomslagskraft.» UiB får A eller B
på alle variabler innen forskning.
Når det gjelder utdanning og kunn-
skapsoverføring, skårer UiB mer gjen-
nomsnittlig. Når det gjelder studentenes
gjennomføring på bachelornivå, skårer
UiB dårlig på grunn av høyt frafall.
Praksissamarbeid med
Sør-Afrika
Høgskolen i Bergen (HiB) har etablert
praksissamarbeid om grunnskole-
lærerutdanning med Sør-Afrika. Ti
norske studenter har alt besøkt sine
sørafrikanske kolleger.
HiB har fått avtale med skoler i
storbyen Durban og landsbyen Kwa
Swayimani, noe som betyr at norske
studenter kan få lærerpraksis i Sør-
Afrika i framtiden, melder HiB på sin
hjemmeside. De ti norske studentene
som nå har kommet tilbake, hadde
hver i alt fem ukers praksis.
Bak samarbeidet står Erik Bilsted
ved Matematikkseksjonen ved Av-
deling for lærerutdanning. Bilsted ar-
beider også ved Intermasiko i Durban,
en organisasjon som tar seg av det
økonomiske og organisatoriske når
internasjonale studenter skal besøke
sørafrikanske skoler.
Formålet med praksis i både en
storby og en landsby, er ifølge Bilsted
å vise forskjellen mellom hverdagen i
rike storbyskoler og de mer nøkternt
finansierte skolene på landsbygda.
NOKUT godkjenner
NTNU-system
Nasjonalt organ for kvalitet i utdan-
ningen (NOKUT) har godkjent det
systemet for kvalitetssikring av ut-
danningen som benyttes av Norges
teknisk-naturvitenskapelige universi-
tet (NTNU) i Trondheim. Dette skjer
etter en oppretting av mangler som
førte til at NOKUT underkjente sys-
temet i 2013, meldes det på NTNUs
hjemmeside.
NOKUTs nye evaluering viser at
NTNU har kommet langt i å utvikle
en kvalitetskultur, med tydelige angi-
velser av roller og ansvar for NTNUs
ledelse, ansatte og studenter.
6
Bedre Skole nr. 2
■
2014
