framstille verden som entydig og uten rom for
subjektiv erkjennelse.
I skolen blir elever ofte utfordret på de samme
formene. Gardner (2006) har lært oss noe om at
det finnes ulike typer intelligenser, og istedenfor
å spørre om elever er smarte, spør han hvordan de
er smarte? Det er mange ulike måter å lære på, og
elever trenger ulike typer utfordringer. Varierte
representasjonsformer vil åpne mulighetene for
ulike elever og som Eisner (2002) sier: «... å bruke
nye redskap og nye representasjonsformer gjør
oss i stand til å se etter andre ting og til å stille nye
spørsmål» (s. 380, min oversettelse). Dette står
sentralt innenfor den estetiske læringsmåten og
utgjør en motsats til kopieringstradisjonen.
Risikoen ved å neglisjere det estetiske
Å kunne vise medfølelse forutsetter mennesker
som er i kontakt med seg selv og kjenner igjen
egne følelser. En helhetlig danning av både hode,
hånd og hjerte gjør at vi fremstår som hele person-
er og bidrar til utvikling av begge hjernehalvdeler.
Samtidig som samfunnet trenger innovative,
kreative og nyskapende mennesker, kan det se ut
som at skolen bygger på en kopieringstradisjon
der en forsøker å garantere et sluttresultat, et
fokus som at synes å ha fått en stadig mer domi-
nerende posisjon, til tross for advarsler fra lærere
og utdanningsforskere.
Om følelsenes språk, det ekspressive og krea-
tive får leve, kan det gjøre oss i stand til å kjenne
igjen følelser hos andre. Empati handler nettopp
om å leve seg inn i hvordan andre opplever verden
og krever fantasi (Dahlin, 1993). Det estetiske kan
inspirere til handling og bidra til å gjøre oss mer
menneskelige – men uten at det er gitt at det gjør
det.
Gjennom å vektlegge det målbare, kan vi
komme til å nedprioritere følelser og sosiale
relasjoner og heller ikke fremme det innovative.
Noe kan bare forstås gjennom følelser, og det er
en sammenheng mellom estetiske læreprosesser
og den enkeltes dannelse. Gjennom estetisk kom-
munikasjon kan vi uttrykke det som ikke er umid-
delbart tilgjengelig, men som kan gi en merverdi
med hensyn til helhetlig læring.
referanser
Abildtrup J., B., Rathe, A.L., & Rathe J.
(1997).
Mulighetens barn i mulig-
hetens skole. En pedagogisk profil – fra ide til virkelighet.
Oslo: Praxis.
Adorno, T.W.
(1988). Oppdragelse etter Auschwitz.
Agora
,
2
, 41–54.
Austring, B.D. &
Sørensen
, M.
(2006). Æstetik og læring. Grundbog om
æstetiske læreprocesser. København: Hans Reitzels Forlag.
Bergem, T.
(2009). Hvorfor vakler skolen? I: T. Bergem & S. Helgesen
(red.),
Soria Moria – neste? Perspektiver på skoleutviklingen.
Kristiansand:
Høyskoleforlaget.
Bollnow, O.L.
(1976/NLA 1980).
Eksistensfilosofi og pedagogikk.
København
– Oslo: Christian Ejlers Forlag.
Dahlin, B.
(1993). Lärarbildningen och den estetiskt-etiska aspekten av
lärares yrkeskunskap. I: J. Cederström m.fl. (red.).
Lærerprofessionalisme
.
København: Unge pædagoger.
Dale, E.L.
(1993). Læringserfaringer med estetisk kvalitet. I: E.L. Dale (red.).
Den profesjonelle skole: Med pedagogikken som grunnlag
. Oslo: Gyldendal.
Eidsvåg, I.
(2011). Aldri mer 22. juli! Tanker om skolens oppgaver etter
tragedien.
Utdanning 13
, 52–53.
Eisner, E.W.
(1985).
The educational imagination on the design and evaluation
of school programs
. New York: Macmillan.
Eisner, E.W.
(2002). From episteme to phronesis to artistry in the study and
improvement of teaching.
Teaching and Teacher Education, 18
, 4, 375–385.
Eisner, E.W.
(2004). What can education learn from the arts about the
practice of education?
International Journal of Education & the Arts, 5
, 4, 1–13.
Gardner, H.
(2006).
Multiple Intelligences. New Horizons.
New York: Basic
Books.
Hargreaves, A. & Goodson, I.
(2006). Educational change over time? The
sustainability and nonsustainability of three decades of secondary school
change and continuity.
Educational Administration Quarterly, 42
(1), 3–41.
Hausstätter, R.S.
(2006). Fra Eichmann til bølla Billy. Filosofiske og
pedagogiske betraktninger omkring mobbeproblematikken i skolen.
Norsk
pedagogisk tidsskrift
, 1, 53–63.
Kunnskapsdepartementet
(2011). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
for livslang læring. Tilgjengelig per 14.03.2013 på: <
.
no/nb/dep/kd/tema/livslang-laring/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk.
html?id=601327>
Klafki, W.
(2001).
Dannelsesteori og didaktik. Nye studier.
Århus: Forlaget
Klim.
LK06.
Kunnskapsløftet.
Kunnskapsdepartementet.
McKernan, J.
(2010). A critique of instructional objectives.
Educational
Inquiry, 1
(1), 57–67.
Næss, A.
(2010).
Livsfilosofi. Et personlig bidrag om følelser og fornuft.
Oslo:
Universitetsforlaget.
Smith, K., Ulvik, M. & Helleve, I.
(2013).
Førstereisen
. Oslo: Gyldendal
akademiske.
St.meld. 22
(2010-2011). Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrin-
net. Kunnskapsdepartementet.
Marit Ulvik
er førsteamanuensis ved Institutt for
pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun har
bakgrunn som lærer og øvingslærer og underviser
nå i lærerutdanningen. De siste årene har hennes
forskning vært knyttet til profesjonell utvikling og
har inkludert forskning på lærerutdanning, nye lærere
og veiledning.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
23
