E:
Vampyren bor der. («Skal jeg ta en pil?»)
De (nøler) spøk (starter på ordet på nytt) spøk
Jeg må starte på nytt.
E (starter på nytt):
Vampyren bor der. De
spøkelser er
E (starter på nytt):
Vampyren bor der. De tre
spøkelser er de med trestr trestrekerpåer (nøler)
spøkelser.
L:
Det ser ut som du synes det er litt vanskelig
å lese det du har skrevet. Hvorfor er det sånn?
E:
Bokstavene står tett sammen.
L:
Kanskje du kan tenke på det når du skriver
videre.
E skriver:
DI ORANSJE ÆR GRESKAR (lager
mellomrom mellom ordene.)
E leser:
De oransje er gresskar.
E:
Det var mye lettere.
Ved å være oppmerksom under barnets forsøk på
å lese sin egen tekst, så læreren at dette var utfor-
drende for barnet. Med sin kjennskap til barnet
forsto læreren at utfordringen hadde å gjøre med
at teksten ikke var delt inn i ord med mellomrom,
men at bokstavene sto i en eneste lang rekke. I
stedet for å påpeke dette, kom læreren med et
undrende spørsmål, noe som førte til at barnet
selv oppdaget hvorfor teksten ble vanskelig å lese
og selv fant en løsning på utfordringen.
Gjennom eksemplene har vi villet vise hvordan
oppdagende skriving virker som et pedagogisk
nyttig vindu inn til barns språklige kompetanse.
Vi får gjennom observasjon av prosess og produkt
et detaljert bilde av det enkelte barns utviklings-
trinn, hvilke strategier det anvender, hva det
mestrer og hvilke utfordringer det står overfor.
Utfordringene vil være ulike alt etter hvilket trinn
barnet befinner seg på. I våre eksempler dreide det
seg om et barn som ikke hadde den nødvendige
fonologiske bevisstheten for å håndtere lyder og
bokstaver funksjonelt. Et annet barn tok ikke i
bruk strategier det egentlig hadde, mens et tredje
barn viste utfordringer i forhold til strukturering
av tekst. Alle utfordringene løste barna selv ved
hjelp av individuelt tilpasset veiledning.
En mulighet til tilpasset oppfølging
Barnehage og skole har ulike tradisjoner og ulikt
mandat. Felles er imidlertid pålegget om å gi
hvert enkelt barn tilpasset oppfølging. Oppda-
gende skriving kan etter vårt syn være et nyttig
verktøy i denne sammenheng. Ved å observere
barnet i sin eksperimenterende skriveprosess, får
pedagogen et detaljert innblikk i barnets språk-
lige kompetanse. Dermed er det også mulig å gi
støtte og veiledning tilpasset det enkelte barnet. I
grupper med mange barn kan det være krevende
å få oversikt over hvilke barn som har behov for
ekstra støtte. Ved hjelp av skriveøkter hvor barna
forteller på papiret med sitt personlige skriftbilde,
og hvor den voksne under samtale med barnet
får innsikt i barnets strategier og (meta)språklige
forståelse, blir barnets behov for støtte synlig.
Dersom pedagogen kjenner trinnene i skriveutvik-
lingen, vil hun vite hva som er neste steg og kunne
støtte barnet mot neste utviklingstrinn. I skolens
begynnerundervisning vil en for eksempel kunne
oppdage hvilke barn som fremdeles befinner seg
på det prefonografiske trinnet (jf. eksempelet), og
følge disse barna tett opp, slik at de utvikler den
nødvendige fonologiske bevissthet som skal til for
å håndtere bokstaver og lyder på en funksjonell
Bedre Skole nr. 2
■
2014
29
