deltakelse og læring. Alle elever har arbeidet
med samme verktøy og tema med utfordringer
tilpasset sine evner og modenhetsnivå som del av
ordinær opplæring innenfor rammen av klassen.
Arbeidsformen har ivaretatt alle elever, også de
som kan lese og skrive ved skolestart. STL+ har
gitt elevene nye muligheter for mestring og læring
i eget tempo.
Læringssamtaler og læring i kontekst, beskrives
å gi naturlig differensiering i et fellesskap som er
preget av at alle skriver, og elevene får dermed
mulighet til likeverdig deltakelse (Finne 2012;
Roås 2013; Kjølholdt 2011). Dette er sammenfal-
lende med Westman og Hultin (2013) sine funn
som viser at STL+ bidrar til en helhetlig språklig
tilnærming og et endret læringsmiljø for både
elever og lærere. Hattie (2009) hevder at det er
gjennom å endre pedagogisk praksis at en i størst
grad kan påvirke elevenes læringsresultat, og det
er nettopp det vi har sett her.
referanser
Alexandersson, M.
(2002). Fingrar som
tänker och tankar som blänker – om barns
kommunikation vid datorn. I: R. Säljö og J.
Linderoth (red),
Utm@ningar och e-frestelser–
it och skolans lärkultur
(ss 147 -165). Stock-
holm: Bokförlaget Prisma.
Baddeley, A. & Repovs, G.
(2006). The
multi-component model of working me-
mory: Explorations in experimental cognitive
psychlogy.
Neuroscience vol. 139
, ss 5–21.
Escalle, J. Morgnan, A. Bouchafa, H.
& Gombert, J.E.
(2009). Computer-based
Training with Ortho-phonological Units in
Dyslexic Children: New Investigtations dys-
lexia ss 218–238.
Finne, T.
(2009). Basisferdighetene lesing og
skriving–Begynneropplæring med ny vri?,
Skolemagasinet
,
2.
Finne, T.
(2011). «Fordeler ved å begynne
med PC...» I:
Fokus på lese- og skrivevansker
,
Nordens Välfärdscenter. Temahefte 2011, s. 16
Finne, T.
(2012).
Skrive seg til lesing–STL+,
en undersøkelse
. Gjennomført av Statped/
Bredtvet kompetansesenter. Upublisert.
Finne, T.
(2013). «STL+. Knekke lesekoden
på PC med talende tastatur og talesyntese»,
Skolemagasinet 6,
s. 21
Frith, U.
(1985). Beneath the surface of de-
velopmental dyslexia. I: K. Patterson, J. Mars-
hall og M. Coltheart (red),
Surface Dyslexia
(ss 310–330). London: Erlbaum.
Frost, J. & Nielsen, J.C.
(1996).
IL basis–et
prøvemateriell for å beskrive og vurdere barns
leseforutsetninger og tidlig leseutvikling
. [S.l.],
Norsk Psykologforening
Frost, J.
(2002). S
elvforsterkende strategier
hos begynnerlæseren.
København: Psykolo-
gisk Forlag.
Graham, S. & Hebert, M.
(2010).
Writing to
Read
-
Evidence for HowWriting Can Improve
Reading.
A Report from Carnegie Corpora-
tion of New York.
/
files/WritingToRead.pdf> [Hentet 06.05.13.]
Hattie, J.
(2009).
Visible Learning. A Synthe-
sis of Over 800 Meta-Analysis Relating to
Achievement
(Routledge 2009).
Kjølholdt, A.K.
(2011).
Skriving på PC med
talesyntese som støtte i lese- og skriveopplærin-
gen i 1. klasse
. Masterstudiet i spesialpedago-
gikk, Høgskolen i Østfold/ Universitetet i
Stavanger (upublisert).
Klinkenberg, J.E & Skaar, E.
(2001).
STAS: Standardisert test i avkoding og staving
.
PPT for Ringerike.
Levine, M.
(2004).
Hjernen bag lysten til at
lære. Neuropædagogik i teori og praksis.
Dan-
mark: Psykologisk Forlag AS.
Liberg, C.
(2009).
Sådan lærer børn at læse
og skrive.
København: Gyldendalske Boghan-
del, Nordisk Forlag AS.
Maor, D., Currie, J., Drewry, R.
(2011)
The effectiveness of assistive technologies
for children with special needs: a review of
research-based studies
. European Journal
of Special Needs education Vol 26. No3
. ss
283–298.
Melby-Lervåg, M.
(2010). Kognitive markø-
rer for dysleksi.
Skolepsykologi nr. 6
.
Roås, S.E.
(2013)
Alle med … En studie av
hvordan lærere vurderer at bruk av datamas-
kin med digital og syntetisk tale har påvirket
den første skrive- og leselæringen.
Masteropp-
gave ved Universitetet i Nordland.
Torgersen, G.-E.
(2012).
Multimedielæ-
ring–læringsutbytte fra multimedia vs. analog
tekst og betydningen av individuelle forskjeller
i korttidsminnekapasitet.
Trondheim: Nor-
ges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU).
Trageton, A.
(2003).
Å skrive seg til lesing –
IKT i småskolen.
Oslo: Universitetsforlaget.
Westman & M. Hultin, E.
(2013) Literacy
teaching, genres and power
, Education In-
quiry, Vol. 4, no2
, pp 279–300.
Wiese, B. & Olson, R.K.
(1992). How poor
readers and spellers use interactive speech in
a computerized spelling program. Reading
and writing: An Interdisciplinary Journal,
Vol. 4, p. 145–163
Yrvin. I.
(2009).
/
salg/index.php4?menu=pressemeldinger&c
om=vis&id=592>
Tone Finne
er logoped/cand.paed.spec. Hun har lang
erfaring som lærer på Voss og seniorrådgiver ved
Bredtvet kompetansesenter/Statped. Hovedområdet
ble medvirkning til utvikling og bruk av språkteknologi/
talesyntese innen alternativ kommunikasjon og som
støtte for lesing og skriving. Tone Finne er initiativtaker
og pådriver for STL+ i Norge og fikk NPeDs helsepris i
2012. Hun er nå pensjonist med konsulentvirksomhet.
Sissel E. Roås
er logoped/master i tilpasset opp-
læring fra Universitetet i Nordland. Hun har lang
erfaring fra spesialpedagogisk arbeid med barn,
unge og voksne i Vesterålen, og arbeider nå som
spesialpedagog og pedagogisk veileder ved Sætre
skole i Hurum kommune. Hun er også STL+-veileder
i kommunen.
Ann-Kristin Kjølholdt
er master i spesialpedagogikk
og allmennlærer. Hun har lang erfaring som lærer, for
tiden er hun ansatt ved Borge skole i Fredrikstad som
spesialpedagog og spesialpedagogisk koordinator.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
37
