En bedre skolehverdag
Hovedfunnene var at mobbingen opphørte etter
at de som hadde vært utsatt for mobbing, fikk
støttegruppen, og dette vedvarte i tre måneder
etter at støttegruppetiltaket var avsluttet. Skole-
hverdagen endret seg til det positive, de følte seg
tryggere, gladere, inkludert, mer synlige og de fikk
venner. Støttegruppen følte at de gjorde en viktig
og meningsfull jobb, selv om noen av dem nevnte
utfordringer og usikkerhet knyttet til støtterollen.
De som hadde vært mobbet, sa at de hadde
savnet en venn på skolen og var glad for at dette
nå hadde ordnet seg. Våre erfaringer er i samsvar
med det man har sett tidligere; tilsvarende støtte-
grupper har bidratt til å stoppe mobbingen i 47 av
50 tilfeller i skolen (Young 2009). Tidligere studier
har dessuten vist at vennskap kan beskytte mot
mobbing (Kendrick, Jutengren, & Stattin, 2012).
Forskning viser også at Løft-metoden har hatt god
effekt overfor skolebarn med ulike atferdsproble-
mer (Gingerich & Peterson 2013).
Et interessant funn i vår studie var at støtte-
gruppen opplevde det hovedsakelig positivt å
være en støtte. De følte seg utvalgt og opplevde
glede ved å hjelpe en annen elev. De nevnte også
positive tilbakemeldinger fra lærere og foreldre
og sa at miljøet i klassen var blitt bedre. Noe av
endringen var at det ble «populært» å være snille
med hverandre.
Samtidig ble det også rapportert om konflikter
og problemer mellom gruppen og de andre i klas-
sen. Derfor var det viktig at lærerne og helsesøster
måtte følge dette tett opp med jevnlige samtaler
med de involverte elever og foreldre. For å be-
kjempe mobbing er det viktig å sette inn tiltak
både mot skolen, klassen og i tillegg individstyr-
kende tiltak som støttegrupper som kan bidra til at
mobbeofferet kommer ut av offerrollen. Mobbing
må bekjempes på ulike nivåer samtidig som man
samarbeider på tvers av fag for å løse problemene
(jf. oversiktsartikkel Farrington og Ttofi 2009).
NOTER
1 Opplæringsloven § 9a-3,1
referanser
DeJong P, Berg I.K.
(2002).
Interviewing for Solutions
. 2nd ed. Wadsworth
Group, Milwaukee, WI.
Farrington D, Ttofi M.
(2009). School-based programs to reduce bul-
lying and victimization.
Campbell Systematic Reviews
; 6.
Flaspohler, P.D.
,
Elfstrom, J.L.
,
Vanderzee, K.L.
,
Sink, H.E., & Bir-
chmeier, Z.
(2009). Stand by me: The effects of peer and teacher support in
mitigating the impact of bullying on quality of life.
Psychology in the Schools,
46
(7), 636–649.
Gingerich W., Peterson, L.
:(2013). Effectiveness of Solution-Focused
Brief Therapy: A Systematic Qualitative Review of Controlled Outcome
Studies
Research on Social Work Practice
23: 266
Kendrick, K., Jutengren, G., & Stattin, H.
(2012). The protective role of
supportive friends against bullying perpetration and victimization.
Journal
of Adolescence, 35
(4), 1069–1080.
Kvale S.
(2007).
InterViews. An Introduction to Qualitative Research Inter-
viewing
. Sage, Thousand Oaks, CA.
Kvarme, L.G., Helseth, S., Saeteren, B., & Natvig, G.K.
(2010). School
children’s experience of being bullied – And how they envisage their dream
day.
Scandinavian Journal of Caring Sciences, 24
(4), 791–798.
Kvarme, L. G., Aabø L. S., Sæteren B.
(2013). “I feel I mean something
for someone”: solution-focused brief therapy support groups for bullied
schoolchildren.
Educational Psychocology in Practice.
29, 4; 416–431.
Natvig G.K., Albrektsen G., Qvarnstrom U.
(2001). Psychosomatic
symptoms among victims of school bullying.
Journal of Health Psychology.
6: 365–377.
Salmivalli, C., & Isaacs, J.
(2005). Prospective relations among victimi-
zation, rejection, friendlessness, and children’s self- and peer-perceptions.
Child Development, 76
(6), 1161–1171.
Thornberg, R.
(2010). Schoolchildren’s social representations on bullying
causes.
Psychology in the Schools, 47
(4), 311–327.
Young S., Holdorf G.
(2003). Using solution focused brief therapy in
individual referrals for bullying.
Educational Psychology in Practice
, 19 (4):
271–82.
Young, S.
(2009).
Solution-Focused Schools: Anti-Bullying and Beyond
. BT
Press, London.
Vatn A.S., Bjertness E., Lien L.
(2007). Mobbing og helseplager hos barn
og ungdom (Bullying and health complaints in children and adolescens).
Tidsskrift for Den norske legeforening
127: 1941–4.
Welstad T.
(2011) Forskning på tvers: Ommobbing, juss og følelser.
Bedre
Skole
Tidsskrift for lærere og skoleledere nr. 3: 63–66.
Lisbeth Gravdal Kvarme
er føsteamanuensis ved
Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag,
Institutt for sykepleie. Hun har arbeidet som syke-
pleier, helsesøster i skolehelsetjenesten og høgskole-
lærer i flere år. Hovedfokuset på hovedfagsoppgaven
fra Universitetet i Oslo og doktoravhandlingen fra
Universitetet i Bergen var skolemobbing. I tillegg har
hun skrevet flere artikler om mobbing i ulike interna-
sjonale forskningstidsskrift og bidratt som forfatter i
fagbøker om helsesøstertjenesten.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
42
