av 10. trinn, skal kunne drøfte problemstillinger
knyttet til blant annet seksuell orientering, pre-
vensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Med
utgangspunkt i dette kompetansemålet har jeg stilt
følgende spørsmål til læreverkene for naturfag for
ungdomstrinnet: Knytter læreverkene «seksuell
orientering» sammen med prevensjon og seksuelt
overførbare infeksjoner, slik kompetansemålet
inviterer til, og i så fall på hvilke måter? Mitt fokus
er altså om og eventuelt hvordan «seksuell orien-
tering» blir relatert til de naturfaglige emnene i
naturfagsbøkene.
La meg like godt, først som sist, røpe svaret på
spørsmålet mitt: Nei, det er ingen av læreverkene
som setter «seksuell orientering» i sammenheng
med prevensjon eller seksuelt overførbare infek-
sjoner. Alle læreverkene tematiserer imidlertid
«seksuell orientering». Men hva er det som står
om seksuell orientering i naturfagsbøkene, når det
ikke knyttes til naturfaglige emner?
For det første presenterer alle læreverkene
en definisjon av «heterofili», «homofili» og
«bifili» knyttet til kjønnet på den man blir
forelsket i eller seksuelt tiltrukket av. Det legges
mest vekt på identitet og forelskelse og mindre
vekt på seksuell tiltrekning. Definisjonene leder
på den måte oppmerksomheten mot følelser og
mindre mot seksualitet eller sex, som det ellers
er mye fokus på i naturfag. For det andre omtaler
læreverkene juridisk seksualitetsregulering med
fokus på forholdene for homofile. Videre knyttes
«homofili» til kulturelle normer og historiske
endringer. I tillegg til disse tre tilnærmingene har
læreverkene formuleringer som spiller på leserens
følelser, både tekster som uttrykker oppmuntring
og støtte til eventuelle homofile lesere, og tekster
som spiller på antatt heterofile leseres sympati
med «de homofile». I læreboka
Trigger 8
er det
for eksempel et eget lite avsnitt med overskriften
«Det er ikke lett å være homofil ungdom!», og i
kapittelsammendraget slås det fast at «Homofile
er helt vanlige mennesker som forelsker seg i men-
nesker med samme kjønn» (Finstad, Kolderup og
Jørgensen, 2006:372-373). Tekstene om «seksuell
orientering» i naturfagsverkene tar opp, som jeg
har vist her, temaer som først og fremst hører
hjemme i samfunnskunnskap og i noen grad RLE.
Dette fører til at naturfaglige temaer knyttet til
kropp, seksuell tenning, sex og prevensjon eksklu-
sivt blir knyttet til heteroseksualitet og heterosex.
Meningen med sex og heteroseksuelle kropper
Når naturfagsbøkene vender fokus mot kropp og
seksuelle praksiser, introduseres reproduktiv he-
terosex som ramme for framstillingen (jf. Røthing
og Svendsen 2009:105-120). I boka
Trigger 8
får
leseren for eksempel forklart puberteten slik:
I denne perioden blir kroppen din gjort klar
til å kunne lage barn, og lysten til å være intim
med en kjæreste kan dukke opp for første
gang. Det kaller vi kjønnsdrift (Finstad mfl.,
2006:347).
I fortsettelsen er avsnittet «Sex er mer enn å lage
barn» et illustrerende eksempel på hvordan repro-
duktiv heterosex fungerer som rammefortelling:
Naturen har utstyrt menneskene med sexlyst
for at vi skal kunne skaffe oss etterkommere.
Sexlyst kan føre til samleie. Noen par har nok
samleie for å prøve å lage barn, men de fleste
samleiene skjer fordi det er godt og fordi det
knytter sammen to mennesker som er glade i
hverandre. Hvis man bruker prevensjon, kan
man ha samleie uten å risikere at jenta blir
gravid (Finstad mfl., 2006:349).
Overskriften «Sex er mer enn å lage barn» åpner
for et bredt fokus, men teksten innfrir ikke for-
ventningene. «Sex» framstilles entydig som he-
teroseksuelt samleie, mangfoldet består kun i om
sexen foregår med eller uten prevensjon.
I læreboka
Eureka! 9
avsluttes kapitlet «Kjær-
lighet og sex» med et kort avsnitt med overskrif-
ten «Samleie skal føre slekten videre»:
Mennesker kan ha samleie fordi det føles godt,
men ser en stort på det, er poenget med samleie
forplantning, altså det å føre menneskeslekten
videre. Ønsker man å ha samleie uten å få barn,
må man bruke prevensjon – beskyttelse. Dette
kan du lese om i kapittel 9 (Hannisdal, Haugan
og Munkvik, 2007:141).
Bedre Skole nr. 2
■
2014
47
