Støttegrupper mot skolemobbing
■
■
av
lisbeth gravdal
kvarme
Støttegrupper mot mobbing kan representere et fristed og gi hjelp og støtte til
elever som har vært utsatt for mobbing. En studie viser at slike tiltak bidrar til at
mobbingen stopper og at de som har vært utsatt for mobbing, blir inkludert og
får en bedre skolehverdag. Elever i støttegruppen opplever at de gjør en viktig og
meningsfull jobb, selv om noen opplever utfordringer knyttet til støtterollen.
Mobbing er et alvorlig problem som kan få konse-
kvenser for barns helse og livskvalitet. Skolen har
plikt til å arbeide aktivt for elevenes rett til et godt
psykososialt miljø
1
, og mange antimobbeprogram
er blitt forsøkt. En systematisk oversiktsartikkel
med data fra mange antimobbeprogram viste at
de mest effektive intervensjonene var de som var
skolebaserte, intensive og som involverte elever,
lærere og som det tverrfaglige teamet på skole-
nivå og individnivå (Farrington & Ttofi, 2009).
Tradisjonelle skolebaserte antimobbeprogram
er oftest problemfokusert. Et alternativ er å være
løsningsfokusert gjennom å tilby støttegrupper
til barn som har vært utsatt for mobbing. Den
løsningsfokuserte tilnærmingen retter oppmerk-
somheten mot ønsket atferd, som det å ha det godt
på skolen og ha venner. En metode for å styrke
elevene på individnivå er støttegrupper mot mob-
bing (Young 2009).
Støttegrupper basert på Løft
Løsningsfokuserte (Løft) samtaler er et sam-
taleverktøy hvor man legger vekt på løsninger
og muligheter (DeJong & Berg 2002). Den en-
gelske læreren Sue Young har utviklet en egen
metode basert på Løft (Young & Holdorf 2003,
Young 2009). Støttegrupper mot mobbing retter
oppmerksomheten mot det som kan styrke og
beskytte den som har vært utsatt for mobbing,
man fokuserer på den ønskede framtiden. Støt-
tegrupper kan representere et fristed der den
mobbede eleven kan få luftet sine følelser og få
hjelp og støtte (Young 2009). Elever som er mob-
bet og som ønsker å ha en støttegruppe, kan få
tilbud om en individuell samtale der de blir for-
klart hva støttegrupper innebærer, og at de selv
velger ut elever (ca. 5–7 personer) som de ønsker
å ha med i en støttegruppe. De foreslåtte elevene
blir så kontaktet og spurt individuelt om de kan
tenke seg å delta i en slik støttegruppe for sammen
med helsesøster eller lærer å hjelpe en elev til å
få det bedre på skolen. Dette for å presisere at
det er de voksnes ansvar å forebygge mobbing i
skolen. Selve mobbingen er ikke det man snak-
ker om, men tiltak for at den utsatte eleven skal
ha en bedre skolehverdag. Det viktige er å vekke
empati for hvordan andre kan oppleve skolehver-
dagen ved å spørre om de husker en dag da de
selv ikke hadde det så greit på skolen, hva som
skjedde da og hvilken hjelp de ønsket. Dersom
de foreslåtte elevene sier ja til å være med i støt-
tegruppen, så samles de ukentlig hos helsesøster
Bedre Skole nr. 2
■
2014
38
