Tre ulike studier om STL+
En elektronisk spørreundersøkelse og en påfølgende
dybdestudie med intervju
Statped har lang erfaring med bruk av lydstøtte
i spesialpedagogisk arbeid, og i 2010–2011 ble det
arrangert flere kurs om bruk av STL+ i den første
skrive- og leselæringen. Våren 2012 gjennomførte
Tone Finne en elektronisk spørreundersøkelse
rettet til disse kursdeltakerne for å kartlegge er-
faringer og bruk av STL+. Det kom inn svar fra
50 av 103 mulige informanter. Indirekte berørte
svarene ca. 800 elever, også noen fra 2. trinn. 9
av informantene fra Statpeds spørreundersøkelse
bidro med utfyllende informasjon i en kvalitativ
dybdestudie, en mastergrad gjennomført av Roås
2013. Indirekte omfatter denne studien totalt 110
elever fordelt på 6 skoler i 4 ulike kommuner.
Et stort flertall av Finnes respondenter har
lang praksis i skolen, og med begynneropplæring
i lesing og skriving. Videre har en stor del av in-
formantene videreutdanning innenfor leselæring,
IKT og/eller spesialpedagogikk. Hele 75 prosent av
informantene svarer at de har tatt i bruk verktøy-
ene, endret praksis og gjort erfaringer i ordinær
undervisning. De beskriver at elevene får god IKT-
kunnskap og at PC blir ufarliggjort. Flere av kom-
mentarene viser at det var tidkrevende, spesielt i
oppstarten, men vel verdt tidsbruken, ikke minst
fordi elevene mestret og raskt ble mer selvstendige.
Informantene i Roås (2013) sin dybdestudie
forteller om hvordan STL+ endret læringsmiljøet
for både lærere og elever og bidro til en mer inklu-
derende og tilpasset opplæring. Gjennom arbeidet
med STL+ så lærerne hvordan elevene fikk rom
for deltakelse samtidig som de ble mer bevisst
på betydningen av at alle elever jobber innenfor
klassens fellesskap. Lærerne beskriver hvordan
de kom tettere på elevene og i større grad kunne
arbeide i den enkeltes nærmeste utviklingssone.
Dette bidro til at de så elevenes ressurser og kunne
gi støtte ut fra elevens utviklingsnivå fram til de
behersket skrive- og leseprosessene, en naturlig
tilpasset opplæring.
Gjennom arbeid med mening og tekstskaping
sto samtalene mellom elevene, og mellom lærer
og elev, sentralt. Her beskriver de en helhetlig til-
nærming til ord, begrep, ortografi og grammatikk.
STL+ bidro til økt bruk av samarbeidslæring og
mer aktive elever.
Læringsmiljøet beskrives som anerkjennende
og preget av ros, oppmuntring og positiv bekref-
telse. De beskriver hvordan elevene blir sett og
løftet frem på ulike måter. Elevene beskrives som
stolte, aktive, blide, glade og ivrige elever som får
det til. Av elevene som det refereres til, var det
kun tre som ikke knakk lesekoden i løpet av høst-
halvåret på 1. trinn, noe de derimot gjorde i løpet
av vårhalvåret. Å knekke lesekoden ble beskrevet
som å kunne lese ved å trekke lyder sammen til
ord og skrive flere lydrette ord korrekt. De beskrev
en utvikling som gikk raskere enn forventet ut fra
tidligere erfaringer (Roås, 2013).
Respondentene i Roås (2013) og Finne (2012)
sine studier oppgir å følge elevenes leseutvikling
nøye gjennom bruk av ulike kartleggingsverktøy,
blant annet: alfabetprøve, Carlstens leseprøve, IL-
basis og SOL. I Finne (2012) sin studie vurderes
elevenes lesekompetanse ut fra nevnte kartleg-
gingsverktøy til å være høy i forhold til forventet
nivå ut fra klassetrinn. Samtidig ligger ingen av
elevene under hva som var forventet på gjeldende
klassetrinn, se tabell 1.
I Roås (2013) relateres elevenes ferdigheter til
«gausskurven», der de beskriver en forskyvning
mot høyre, der mange elever nå skårer over det
som tidligere ble beskrevet som midten, noen få
på midten eller under. Dette står i motsetning til
hvordan de tidligere hadde noen få elever over det
som ble beskrevet som midten.
I tillegg til å bli bedre lesere har elevene også
blitt bedre til å skrive; de skriver flere korrekte
ord og betydelig lengre tekster der de benytter
et bedre språk enn forventet. Dette har bidratt til
et mindre behov for spesialundervisning (Roås,
2013). I Finne (2012) vurderes elevenes skrive-
kompetanse på ordnivå til å være fra middels
til høy sett ut fra hva de forventer. På setnings-
nivå ser vi samme tendens, men med noen flere
elever på middels nivå. Dette forholdet forster-
kes når kravet til språklige ferdigheter og krav
Bedre Skole nr. 2
■
2014
33
