gradvis og endrer den logografiske ordbildelesin-
gen. Dette gjør elevene i stand til å lese non-ord,
ord som de ikke har lest før (Frith 1985). Wiese og
Olson (1994) viste i sin studie at bruk av talesyn-
tese er en effektiv måte å trene opp ferdigheter i
fonologisk bevissthet hos begynnerleseren. Det
er derfor en mulighet for at å skrive seg til lesing
ved hjelp av talesyntese, er en av faktorene som
gjør at elevene ved den andre målingen ser ut til å
ha utviklet bedre ferdigheter i å lese non-ord enn
kontrollgruppen.
Kjølholdt (2011) konkluderer med at «å skrive
seg til lesing på PC og talesyntese» har vært støt-
tende i lese og skriveopplæringen til elever på
1. trinn. Elevene i tiltaksgruppen har som nevnt
hatt god fremgang i forhold til kontrollgruppen,
og elever som klassifiseres som de svakeste ved
skolestart, tenderer til å ha størst effekt av under-
visningsopplegget.
Dette resultatet er sammenfallende med
tidligere studier fra bruk av talestøtte i den spe-
sialpedagogiske leselæringen (Maor m.fl. 2011;
Escalle m.fl., 2009) som viser at elevene gjør god
fremgang i lesing med hensyn til nøyaktighet og
lesehastighet. Oppfølgingsstudier viser at frem-
gangen har langtidseffekt for de fleste.
Årsaker til bedret lesing og skriving
Ifølge Frost (2002) inkluderer en god lese- og skri-
vestart at man legger vekt på mange gjentakelser
av lyd–bokstav-forbindelsene, samtidig som elev-
ene jobber innenfor sin nærmeste utviklingssone
og i sitt eget tempo. STL+ har gjennom skriving
på data med lydstøtte gjort dette mulig og slik bi-
dratt til en god «grunnmur» i forståelsen av det
alfabetiske prinsippet, der både den syntetiske og
analytiske lesemetoden benyttes nærmest sam-
tidig.
I denne prosessen er det viktig at bokstavene
brukes aktivt og funksjonelt, det vil si at en skriver
ord med bokstavene, ord som igjen blir til tekster
som elevene opplever som meningsfulle og som
kan benyttes som leselekser. Elevene ble hele
tiden dyktigere gjennom at de snakket, skrev og
leste; prosesser som gjensidig påvirker og forster-
ker hverandre (Frith, 1985; Liberg, 2009; Graham
og Hebert, 2010).
Samtidighet
Ulike studier viser en klar sammenheng mellom
korttidsminne og arbeidsminne og barns språk-,
lese- og skriveutvikling (Melby-Lervåg, 2010;
Levine, 2004). Korttidsminnet kan ha ulik kapa-
sitet når det gjelder det visuelle og det auditive.
Arbeidsminnet er et møtested for korttidsminnet
og langtidsminnet, og vellykket læring påvirkes av
hvor hurtig informasjonene kommer inn, proses-
seringen og samarbeidet mellom de ulike hukom-
melsesfunksjonene (Levine, 2004; Baddeley og
Repovs, 2006).
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
t1
t2
t3
Måletidspunkt
Bokstavskriving i IL-basis
R
å
d
a
t
a
Tiltaksgruppe
Kontrollgruppe
Figur 1: Resultatene fra
bokstavskrivingstesten i
IL-basis, illustrert ved det
aritmetiske gjennomsnittet,
for tiltaksgruppen med STL+
og kontrollgruppen med
tradisjonell leseopplæring
Bedre Skole nr. 2
■
2014
35
