eller lærer der de kommer med forslag til hva de
kan bidra med for at den utsatte eleven skal få det
bedre. Forslagene skrives ned og kommenteres
positivt. Aktuelle forslag kan være å leke sammen
i friminuttet eller å gå sammen til skolen. Det er
viktig at elevene selv kommer med forslag til hva
de kan bidra med. I samtalene er det viktig å skape
et åpent og støttende miljø med dialog og aktiv
lytting, gi realistisk ros og oppmuntring og legge
merke til det som fungerer bra og oppsummere
med tilbakemeldinger på det elevene har sagt.
Deretter arrangeres jevnlige møter med den
eleven som har vært utsatt for mobbing og støt-
tegruppen for å høre hvordan det utvikler seg.
Disse møtene (både individuelle og med støtte-
gruppen) gjentas ukentlig helt til mobbingen er
opphørt. Det er viktig å presisere at det kan være
utfordrende å være med i støttegruppen og at de
kan ta kontakt med lærer eller helsesøster dersom
de opplever problemer med å være støtte.
Det er få kvalitative studier på skolebarns opp-
levelser av mobbing og hva som kan være til hjelp
(Kvarme et al 2010, Thornberg 2010). En tidligere
kvalitativ studie viste at skolebarna følte seg eks-
kludert og ønsket mer hjelp til å bli inkludert og
å få venner i skolen (Kvarme et al 2010). Det er
behov for mer forskning på skolebarns erfaring
med støttegrupper mot mobbing.
Studien
Målet med denne studien var å utforske hvordan
elever som har vært mobbet, erfarer støttegrupper
mot mobbing og hvordan de som deltar i støtte-
gruppene, erfarer å delta i slike grupper.
Dette var en kvalitativ studie basert på Kvales
(2007) retningslinjer for kvalitativ forskning.
Utvalget var skolebarn i alderen 12–13 år, 18 jen-
ter og én gutt. Deltagerne meldte seg selv etter
Foto:© Christian Schwier
Bedre Skole nr. 2
■
2014
39
