samtidig som hun fokuserte på korrekt skrevne
ord fra starten av. Lydstøtten gjorde det mulig
for elevene å høre fonemet/lyden av bokstaven
og deretter ordene de skrev. I Norge har vi sett at
lydstøtten er helt sentral i en slik sammenheng, og
vi betegner denne gjennom bruk av plusstegnet,
STL
+
(Finne 2009; 2011; 2013).
Å skrive seg til lesing har sitt utspring i literacy-
tradisjonen, som legger vekt på at skriftspråket ut-
vikler seg parallelt med talespråket i en vekselvirk-
ning mellom det å snakke, skrive og lese (Liberg,
2009). Literacytradisjon setter lesing og skriving
inn i en større sammenheng og anerkjenner barns
erfaringer med og kunnskaper om skriftspråket
når de kommer til skolen. Elevene har ulike fer-
digheter, noen kan alle eller flere bokstaver, mens
andre knapt kan skrive navnet sitt, en situasjon
som kan være utfordrende både for lærer og elev.
En beskrivelse av STL+
STL+-metodikken innebærer at
alle
elever skriver
på PC fra 1. trinn. De bruker samme verktøy og
arbeider på sitt nivå inne i klassen. Elevene skriver
i ordinært tekstbehandlingsprogrammed tilleggs-
program for
innleste fonem
(lyden av bokstaven)
som høres når bokstavtasten trykkes ned, og en
talesyntese
som
leser ordet som er skrevet når mel-
lomromstasten trykkes ned (Finne 2013). Det fin-
nes i dag ulike programmed disse komponentene,
og i tillegg er det utviklet flere apper til nettbrett
med de samme kvalitetene.
Alle elevene benytter hodetelefoner under
skrivingen, og bruker en
splitter
når to skriver i
samme dokument, det vil si at begge hører nøy-
aktig det samme. PC-ene plasseres slik at lærer får
god oversikt over elevenes arbeid og kan utnytte
de læringssituasjoner som oppstår.
Elevene er aktive med PC-skriving fra skole-
start. Skriveøkten starter med en samtale om et
felles tema for å sikre at alle elevene har noe å
skrive om, og de skriver om det som er viktig for
dem, om egne erfaringer og om temaer som lærer
bestemmer. De får dermed et spesielt eierforhold
til teksten.
Arbeidsøktene varer ca. 40 minutter og foregår
hver dag. Progresjon i skrive- og leselæringen tar
utgangspunkt i elevens utviklingsnivå med gradert
støtte, og for noen kan dette være avskrift av ord
de har diktert til lærer eller oppgaver lærer har lagt
til rette for å bruke. Andre kan lytte ut lyder i ord
selv og skriver alene eller i dialog med læringspart-
neren sin. Med utgangspunkt i analyseprosessen
starter elevene med å si lydene selv samtidig som
de skriver, de lytter og kontrollerer det ferdig-
skrevne ordet gjennom talesyntesen. Hvis ordet
er feilskrevet, eller det ikke er det de ville skrive,
hører de at det er noe rart og bearbeider ordet på
nytt i en ny analyseprosess.
Alle elever får utskrift av det de har skrevet, og
en skriver må derfor være lett tilgjengelig. Før ut-
skrift har alle elever en læringssamtale med lærer.
Eleven leser for lærer, og sammen arbeider de med
teksten til ordene i tekstene er korrekt skrevet.
Teksten blir så elevenes leselekse. I læringssamta-
len med lærer arbeides det samtidig med språklig
bevissthet, artikulasjonsstilling og mening.
Tekstene er viktige dokument som heftes
sammen til «Min første lesebok», «Mitt kjæle-
dyr» osv. I tillegg til selvskrevne tekster har elev-
ene tilgang til variert litteratur i klasserommet.
Den tradisjonelle ABC-boka er i mindre grad i
bruk, og den formelle bokstavopplæringen med
én bokstav i uka tones dermed ned. Elevene il-
lustrerer det de har skrevet. Den formelle skrift-
formingen med blyant utsettes til 2. trinn og til
elevene behersker ferdighetene å lese og skrive.
PC-skriving åpner for deltakelse uavhengig av fin-
motoriske ferdigheter. Hver bokstav har sin plass
på tastaturet, dette gjør det lettere å finne igjen
bokstaven og forenkler skriveprosessen.
Det er ulike måter å organisere arbeidet med
STL+ på. Organiseringen vil kunne påvirkes av
både enkelteleven, elevgruppens sammensetning
og størrelse og de erfaringer som læreren har med
seg inn i arbeidet. For lærere som har arbeidet
med den første lese- og skrivelæringen tidligere,
kan arbeidsformen med STL+ sees på som en ny
innfallsvinkel.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
32
