til sammenhengende tekst øker. Her ser vi at en
liten gruppe også vurderer elevene til å ligge under
forventet nivå, se tabell 2.
Dette er sammenfallende med tidligere studier
av PC- skriving som viser at elever som skriver på
data, har bedre kvalitet på sine tekster. Tekstene
har bedre struktur, er lengre og mer varierte,
samtidig som flere ord er korrekt skrevet. Bruk
av data øker elevenes mulighet til å overvåke egen
skriving. (Alexandersson, 2002; Maor m.fl., 2011).
En effektstudie
Kjølholdt (2011) ville i sin mastergradsstudie
Skriving på PC med talesyntese som støtte i lese- og
skriveopplæringen i 1. klasse,
undersøke om skri-
ving på PC med talesyntese kunne være støttende
i lese- og skriveopplæringen på 1. trinn. Gjennom
fem forskningsspørsmål ønsket hun å finne svar
på hva som kjennetegner utviklingen av bokstav-
kunnskap, bokstavskriving, fonembevissthet, ord-
skriving og non-ordlesing hos elever som skriver
seg til lesing på PC med syntetisk tale.
Studien besto av en utvalgt gruppe på 21 elever
som ble fulgt over 6 måneder. Disse elevene fulgte
en opplæring som er beskrevet som STL+. Kon-
trollgruppen hadde 24 elever ved en annen skole
som fulgte en ordinær lese- og skriveopplæring.
Alle elevene var 1.-klassinger fra en kommune på
Østlandet.
Elevene ble testet tre ganger med de samme
testene igjennom første klasse, og datamaterialet
ble analysert og visualisert ved å bruke diagram.
Diagrammene viser det aritmetiske gjennomsnit-
tet for utvalget på de ulike testene. I denne studien
fant en at elevene i tiltaksgruppen utviklet seg
meget godt i høsthalvåret. Figur 1 viser resultater
fra bokstavskrivingstesten.
Fra tiltaksgruppen i Kjølholdts studie (2011) ble
en ny gruppe elever definert, gruppe 3. Det var de
elevene som skåret lavest, under kritisk grense ved
skolestart. Elevene ble målt med testene IL-basis
(Frost & Nielsen (1996) og STAS (Klinkenberg &
Skaar, 2001). Fig. 2 viser fremgangen til elevene
i gruppe 3 i ordskriving sett i forhold til kontroll-
gruppen.
Figur 3 illustrerer gjennomsnittsskårer for
gruppe 3 og kontrollgruppen i non-ordlesing
med deltesten høytlesing av non-ord som måler
fonologisk lesing i STAS. Elevene ble ikke prøvd
ved første testpunkt, fordi man ikke kan forvente
at førsteklassinger ved skolestart skal kunne lese
non-ord. Andre og tredje måling foregikk i novem-
ber og januar, og er kalt t2 og t3. Begge grupper
skårer over standardiseringsgruppen, som er ett
år eldre.
Lesing av non-ord viste relativt høye gjennom-
snittskårer. Kunne dette ha vært et resultat av at
disse elevene har skrevet på PC med talesyntese?
Når strategien i skrivingen har nådd et mer avan-
sert nivå, virker det som om lesingen blir påvirket
Tabell 1. Lærernes vurdering av elevens lesekompetanse ut fra forventet nivå ut fra klassetrinn
Lav
Middels
God
N
Elevens lesekompetanse ut fra forventet nivå ut
fra klassetrinn
0,0 % 8,2 % 91,9 % 49
Tabell 2. Lærernes vurdering av elevenes skrivekompetanse ut fra forventet nivå ut fra klassetrinn
Navn
Under mid-
dels
Middels % Over mid-
dels %
N
Ordnivå
0,0 % 12,2 % 87,8 % 49
Setningsnivå
0,0 % 29,8 % 70,3 % 47
Formulering av sammenhengende tekst
6,4 % 40,4 % 53,2 % 47
Undersøkelsen og prosentberegningene av svarene er gjort elektronisk av questbackprogrammet. Med bare én desimal ser det
ut til å ligge forhøyning som utgjør en feilkilde, slik at summen blir mer enn 100 %. Tilsvarende ser vi i tabell 2 i forbindelse med
vurdering av elevenes skriveferdighet på setningsnivå.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
34
