Selektiv inkludering i naturfagsbøker:
Heterosex og homoidentitet
■
■
av åse
røthing
Skolens undervisning om seksuell orientering springer ut av gode intensjoner om å
bidra til toleranse og synliggjøring, men den kan likevel også være andregjørende
og marginaliserende. En gjennomgang av naturfagsbøker for ungdomstrinnet viser
at lærebøkene er preget av en svært selektiv inkludering og ikke gir informasjon om
sex og prevensjon i likekjønnede relasjoner.
Homoseksualitet ble første gang omtalt i en norsk
læreplan i 1974. Her ble det foreskrevet at homo-
seksualitet skulle omtales i norsk undervisning
som eksempel på «seksuelle ytringer utenom det
vanlige», sammen med «ekshibisjonisme». Dette
var en stigmatiserende omtale som gjenspeilte
samtidens holdninger. Samtidig innebar det en
synliggjøring og en begynnende aksept som kan
ses i lys av at sex mellommenn ble avkriminalisert
to år tidligere (Røthing, 2004). Betegnende nok
sa ikke loven noe om kvinner som hadde sex med
kvinner, det ble kanskje ikke oppfattet som en
sannsynlig problemstilling da loven ble innført?
Siden 1970-tallet har både lovverk, hold-
ninger og læreplaner endret seg en hel del.
Etter at partnerskapsloven ble innført i 1993,
fulgte læreplanen fra 1997 opp med en prinsipiell
likestilling av heterofile og homofile relasjoner.
På tilsvarende måte har det blitt mer fokus på
likebehandling, både generelt i samfunnet og i
skolens tilnærminger, etter at den kjønnsnøytrale
ekteskapsloven ble innført fra 1. januar 2009.
Det er imidlertid ingen direkte sammenhenger
mellom læreplaner, lærebøker og undervisning
i skolen. Både lærebokforfattere og undervisere
gjør egne fortolkninger og prioriteringer, og
læreplanens prinsipielle krav – slik jeg tolker
den – om likebehandling av heteroseksuelle og
homoseksuelle relasjoner, har foreløpig ikke
fått tilstrekkelig gjennomslag i lærebøker og
undervisning. Enkelt sagt preges skolens un-
dervisning om seksuell orientering av både
Bedre Skole nr. 2
■
2014
45
