må brukes aktivt på begge studentenes lærings-
arenaer i lærerutdanningene.
For det andre må plattformen
utsettes for kri-
tiske prøvinger og justeringer
. Den etiske plattfor-
men er ikke hugget i stein. Tvert imot – en etisk
plattform blir aldri ferdig. Det betyr at både faglæ-
rerne, praksislærerne og studentene kontinuerlig
må vurdere plattformen i bruk og komme med
forslag til justeringer og forbedringer.
Lærerstudenter må oppleve hvordan plattfor-
men lever ved at den trekkes fram i undervisning
på campus og i veiledningen med praksislærerne,
men også hvordan den etterleves i skolehverdagen.
Det betyr at de lærerutdannerne som studentene
møter, må være
etisk gode rollemodeller for stu-
dentene
. Praksislærerne er sentrale etiske rolle-
modeller for studentene; de er utøvende lærere i
den rollen studentene selv skal innta om noen år.
Studentene opplever praksislærernes håndterin-
ger av etiske dilemmaer, men også hvordan viktige
ting kan bli oversett. Å få reflektere sammen med
praksislærerne over det de har sett og erfart, eller
være sammen med lærerkollegiet på praksissko-
len i etiske diskusjoner, vil gi alle parter en unik
mulighet og tilgang til etiske refleksjoner ut fra
autentiske situasjoner i klasserom og barnehage.
Lærerstudentene vil da få tilgang til erfarne lære-
res valg, verdier og begrunnelser.
Fra en studie av klinisk praksis i medisin finner
Hafferty (2000) at legestudentenes etiske bevisst-
het ikke utvikles, men tvert imot eroderes i løpet
av praksistiden. Studentene tør ikke ta opp det de
erfarer av uetisk håndtering på sykehusene. Haf-
ferty (ibid.) forklarer dette med hvordan studen-
tene ønsker å tilhøre legefellesskapet, og dermed
ikke våger å kritisere eller påpeke det de ser og
erfarer. I tillegg veier veilederens kontroll og ser-
tifiseringsfunksjon tyngre enn å varsle ommulige
etiske overtramp. Sannsynligvis kan dette skje også
innenfor lærerutdanningenes praksisopplæring,
og det er i så fall viktig å endre en slik ukultur. Vårt
mål er at studentenes etiske bevissthet skal styrkes
framfor å eroderes i praksisopplæringen. Det betyr
at praksislærerne selv må ha solid profesjonsetisk
kompetanse, være bevisst på ulike etiske perspek-
tiver i yrkesutøvelsen og ha mot til å kunne bruke
Læringsutbyttebeskrivelser knyttet
til grunnskolelærerstudenters
profesjonsetiske kompetanse
Fra forskrift til rammeplanen for grunnskolelærer-
utdanningene
• Kandidaten kan kritisk reflektere over egen og
skolens praksis i arbeidet med å videreutvikling
av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelles-
skap med tanke på videreutvikling av god praksis
og yrkesetisk plattform
Eksempler hentet fra retningslinjene i grunnskole-
lærerutdanningene
• Danning: (…) Det betyr blant annet å utvikle etiske
og historiske perspektiver på egen yrkesrolle og
kritiske perspektiv på lærerprofesjonens samfunns-
rolle.
• (…) profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for
læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike
instanser
• Studenten kan diskutere undervisning og læring,
fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske
perspektiver
• Studenten har utviklet læreridentitet basert på
profesjonelle og yrkesetiske perspektiver
• Studenten kan planlegge, gjennomføre og kritisk
vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk,
gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav
Eksempler fra praksisopplæringen i grunnskole-
lærerutdanningene
• 7.2 Praksisopplæring 1. studieår
o Studenten kan diskutere undervisning og
læring, fag og elever i lys av profesjonelle og
yrkesetiske perspektiver
• 7.4 Praksisopplæring 3. og 4. studieår
o Studenten har utviklet læreridentitet basert på
profesjonelle og yrkesetiske perspektiver
(Kunnskapsdepartementet, 2010a og 2010b)
Bedre Skole nr. 2
■
2014
52
