Gudstjenester i skoletiden
■
■
av olav hovdelien og gunnar neegaard
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har kommet med retningslinjer
for hvordan gudstjenester i skoletiden skal gjennomføres. Disse retningslinjene,
sammen med en undersøkelse med observasjon av julegudstjenester, blir utgangs-
punktet for en diskusjon og anbefalinger for hvordan gudstjenester i skoletiden bør
gjennomføres. Et viktig mål er å unngå konflikter og dempe livssynsmotsetninger.
8. juni 2007 la Bostadutvalget frem utredningen
Formål for framtida, Formål for barnehagen og
opplæringen
(NOU 2007:6). Utredningen inne-
holdt forslag til en ny formålsbestemmelse for
barnehagen og opplæringen. Utvalget la vekt på
å foreslå et formål som virket samlende, slik at
flest mulig kunne slutte opp om barnehagens og
opplæringens verdigrunnlag. Universelle verdier
kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn,
og det var derfor viktig for utvalget å synliggjøre
dette. Samtidig ble det slått fast at det fortsatt er
rom for en eksistensiell dimensjon i barnehage og
skole. Utvalget understreket at dette rommet ikke
skal brukes til å uttrykke et religiøst eller verdi-
messig hegemoni, men brukes som utgangspunkt
for dialog, åndsfrihet og respekt for mangfold.
Menneskerettighetene ble holdt frem som et
forankringspunkt for verdiene og for å balansere
religionene (Ot.prp. nr. 46 (2007–2008) Om lov
om endringer i opplæringslova).
Disse poengene ble også understreket i merk-
nadene fra behandlingen av saken i kirke-, utdan-
nings- og forskningskomiteen på Stortinget. Ko-
miteen viste også til «verdiene som samler oss»
og fremhevet at «det er viktig at formålsparagra-
fen uttrykker et sett av verdier som flest mulig
kan slutte opp om uavhengig av religiøs, kulturell
eller nasjonal tilknytning. Samtidig la komiteen
vekt på den betydning verdiene i kristen og hu-
manistisk arv og tradisjon har for utformingen av
fellesverdiene samfunnet bygger på. Komiteen
understreket derfor at formålsbestemmelsen må
utformes slik at den oppleves «som tydelig og
inkluderende».
Den nye formålsbestemmelsen ble enstem-
mig vedtatt av Stortinget og gjort gjeldende fra
1. januar 2009. Fra og med denne datoen er ikke
lenger opplæringens formål eksklusivt forankret
i kristne verdier, men i universelle verdier som er
felles, uavhengig av kulturell og religiøs bakgrunn
og tilhørighet (jf. § 1–1 i opplæringsloven, Hovde-
lien 2012, 2011). Denne endringen ble også uttrykt
på en negativ avgrensende måte: «Formuleringen
fra det tidligere formålet om at grunnskolen skal
hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk
oppdragelse, er ikke lenger gjeldende» (Rund-
skriv nr. F-10-09 av 25. mai 2009). Dette åpner
for spørsmålet om det fortsatt er legitimt for den
offentlige skolen å arrangere gudstjenester i skole-
tiden i samarbeid med den lokale menighet i Den
norske kirke. Hvis dette fortsatt er legitimt, hvilke
hensyn
bør
man i så fall ta?
I denne artikkelen vil vi se nærmere på de
utfordringer man står overfor når det gjelder
gudstjenester i skoletiden. Vi mener at denne
tradisjonen er verdifull og argumenterer for vide-
reføring. Dette standpunktet forutsetter imidlertid
at de utfordringer som knytter seg til kultur- og
livssynsmangfold i samfunnet, må håndteres på
en mer reflektert og ryddig måte enn tilfellet har
vært til nå. Det fordrer at både kirke, skole og det
enkelte hjem samarbeider.
Bedre Skole nr. 2
■
2014
58
