Lekser i TIMSS og i norsk skole
■
■
av odd harald valdermo
PISA og TIMSS har i mange år gjort internasjonale sammenligninger av elevers
kompetanse i realfag. Ingen av dem kan ut fra forskning begrunne hvorfor norske
elever ikke gjøre det bedre når vi sammenligner med andre land, men kommer likevel
med forslag til forbedring. TIMSS har i sine undersøkelser blant annet tatt opp
lekser – spørsmålet er om de har et godt nok grunnlag for de anbefalingene de gir.
TIMSS 2011
1
viser at både lærere og elever trives i
norsk skole. Det er gledelig. Slike data velger man
å tro på, selv om det kan være tolkningsmulighe-
ter. Skolebesøk de senere år har vist større ro i
klassene enn tidligere, noe som støtter resultatene
om trivsel
2
. På den andre siden er økningen i fra-
vær de aller siste årene etter regelendring et uro-
vekkende signal. Trivsel skulle gi et godt grunnlag
for bedre læringsresultater, men det er visst ikke
så enkelt. Tross stor trivsel blant både elever og
lærere er ikke lærerne helt fornøyd med elevenes
faglige resultater, ifølge TIMSS. TIMSS finner en
«indikasjon» på sammenheng mellom vektlegging
av læringsmiljø og elevprestasjoner, men ikke mer
enn at det kan skyldes andre forhold. Likevel: et
godt læringsmiljø er utvilsomt viktig for trivsel,
og for læring og utvikling.
Om å forske med begreper i endring
TIMSS stiller mange viktige spørsmål til grunn-
skolelærere om lekser, de samme i 2003, 2007 og
2011, nesten like for matematikk og naturfag. Vi
henter data fra de to siste rapportene. Så ofte som
ordet lekse brukes i hjem, skole og samfunn, er det
overraskende at lekser fortsatt har så liten plass i
lærerutdanning, og er med ett hederlig unntak
3
fraværende i skoleforskning og faglitteratur
4
.
Kulturen med hjemmelekse var tidligere, satt på
spissen, en form for omvendt tilpasset opplæ-
ring: de som fikk gjort minst på skolen, fikk mest
hjemmelekse, og var forventet å stille likt med de
raskeste neste dag.
Tradisjonelt har lekser vært hjemmearbeid.
Men i dag kan lekse være å gjøre oppgaver i en
arbeidsplan – i skoletiden. TIMSS-forskerne visste
at ordet lekse kan ha ulike betydninger (TIMSS
2007:132). Likevel er dette ikke presisert i spørs-
målene til lærerne, noe som kan ha betydning for
lærernes svar, og dermed skape usikre data.
Etter at TIMSS Advanced 2008 la fram sine
rapporter om videregående skole, der
elevene
Foto: © EM Art
Bedre Skole nr. 2
■
2014
68
